Lectio Divina

Lectio Divina eller åndelig lesning er en gammel måte å lese Bibelen på. Ofte når vi skal lese Bibelen så «durer» vi rett igjennom et kapittel eller en bok i Bibelen. Lectio Divina er en helt annen måte å lese Bibelen på. Lectio divina har som forutsetning at Gud er tilstede og kan tale til oss gjennom det vi leser, og vi leser derfor på en lyttende måte. En variant av dette finner vi i Salme 1.2 hvor det står om den som «har sin lyst i Herrens ord og grunner på Hans lov dag og natt». I Bibelen Guds Ord studieutgaven står følgende om det å grunne på Guds Ord; «Å meditere over noe mens man gjentar ordene. «Haga»(grunne på) står for noe helt annet en det vanlige ordet «meditere» som kan være bare en mental øvelse. I jødisk tenkning innebærer det å meditere eller grunne på skriften at man gjentar ordene stille på en rolig, monoton måte mens man fullstendig stenger ute alle ytre distraksjoner».  Sheila Pritcard oppsummerer Lectio Divina på en svært kortfattet og enkel måte med å si at det handler om to ting; «sakte» og «stopp» (Dypere bønneliv s.27).  Med andre ord dreier det seg om å lese sakte, og å stoppe opp når et ord eller et vers fanger din oppmerksomhet

 Lectio divina kan deles opp i følgende sekvenser: lesning (lectio), meditasjon (meditatio), bønn (oratio) og kontemplasjon (contemplatio).

   

I første sekvens «lesning» så leser vi sakte og meditativt det skriftavsnitt vi har valgt. Det er ikke et mål at du nødvendigvis skal lese i gjennom hele skriftavsnittet, men at du stopper opp når et ord eller vers fanger din oppmerksomhet.

Da går vi over til meditasjonen. Og som nevnt er meditasjon i Bibelen å gjenta for deg selv det ordet eller verset som du har stoppet ved samtidig som du er åpen for at Gud skal tale til deg gjennom det du leser.

Dette fører oss videre til neste sekvens som er bønn. Her er det snakk om bønn som en respons på det vi har lest og meditert over. Sheila Pritcard sier:» Først lytter vi. Deretter lar vi ordet slå rot og åpenbare sin skjønnhet eller sin utfordring. Først da er vi rede til å svare i bønn.»(Dypere bønneliv» s.33)

Siste sekvens; kontemplasjon er hva bønnen munner ut i, hvor vi går inn i hvilen og stillheten der vi bare er i Guds nærvær. Kontemplasjon handler ikke om å gjøre, men om bare det å være innfor Gud.