Meliton av Sardes.

Jeg har nettopp lest en veldig interessant liten bok; «Om påsken» av Meliton av Sardes.(Ca. 170 e. Kr.) Den er interessant av flere grunner, ikke minst fordi den er den eldste kristne påskepreken vi har, funnet så sent som i 1930. Før denne tid var den ansett som tapt, kun omtalt av Eusebius av Cæsarea i hans kirkehistorie(300-324 e. Kr.)

Meliton har en typologisk skrifttolkning, det vil si en skrifttolkning hvor man tolker enn begivenhet som et forbilde for senere begivenheter. Vi har et godt eksempel på dette i 1. Kor.10 hvor Paulus sier; «Dessuten, søsken vil jeg ikke at dere skal være uvitende at alle våre fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet, alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, alle spiste den åndelige mat, og alle drakk den åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus. Men de fleste av dem fant Gud ikke behag i, for de ble jo slått ned i ørkenen. Disse hendelsene ble forbilder for oss slik at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det onde.»

Meliton beskriver sin typologiske skriftfortolkning på følgende måte, som et kunstverk hvor man først lager en modell av det endelige verket:

«Med forbilde har det seg slik:

Det lages ikke som det endelige verk,

men som en modell,

for at man gjennom den

kan se det fremtidige verk.

Derfor lages først et utkast til det kommende verk,

av voks eller leire eller tre,

slik at det fremtidige verk

-større i høyde, sterkere i kraft,

vakrere i formen og rikere i utsmykningen-

kan ses i den lille og foreløpige modell.

Men når verket selv er skapt,

blir modellen lagt til side som unyttig.

Den må vike for den virkelighet hvis forbilde den var.»

På samme måte som Paulus tar Meiton i bruk GT som forbilde på virkeligheten. Han skriver:

«Slik også med Herrens mysterium:

Forbilde var der lenge før,

Mysteriet ble sett gjennom modellen

-og derfor blir det i dag trodd når det skjer,

skjønt menneskene regner det som nytt.

For Herrens mysterium er gammelt og nytt

gammelt i følge loven,

nytt i følge nåden.

Men om du ser nøye på forbildet

vil du også kunne se virkeliggjørelsen.

Derfor: Vil du se Herrens mysterium,

så se på Abel som ble myrdet som ham,

på Isak som ble bundet som ham,

på Josef som ble solgt som ham,

på Moses som ble satt ut som ham,

på David som ble forfulgt som ham,

på profetene som led for Kristus som ham.

Se også på lammet som ble slaktet i Egyptens land,

det som slo Egypt,

men reddet Israel ved sitt blod.»

Melitons påskepreken har mange gode sider, men det må også innrømmes at prekenen har elementer som vi godt kunne vært foruten. Han går til kraftig angrep på jødene og legger mer eller mindre all skyld på dem for Jesu død. Oskar Skarsaune sier følgende om avsnittet i prekenen som handler om dette: «Dette avsnittet er ett av de klassiske uttrykk for det vi kunne kalle den oldkirkelige antijudaisme. Den skulle bli en skjebnesvanger arv å trekke med for kirken i alle senere århundrer, og har avfødt de frykteligste konsekvenser i form av mer og mindre voldelige forfølgelser av jøder fra kristnes side»

Så Melitons preken har både gode og mindre gode sider hvor vi får ta til oss det gode og legge det andre til side, som også Oskar Skarsaune sier det; «Noen ganger kan man bare lære av kirkefedrene ved å lære av deres feilgrep»

Boka er for tiden til salgs på vivo.no til 20 kr.