Da barn ble fullverdige mennesker. Del 2

Et annet problem for barn i den greske verden var seksuelt misbruk av barn. Dette gjaldt ofte en voksen man som innledet et seksuelt forhold til en gutt som var rundt 12 år eller eldre. Forhold som vi i dag ville omtale som pedofili ble akseptert.  O.M. Bakke peker også på i boken «When children became people» at seksuelt aktivitet med små barn var ikke sosialt akseptert, men var allikevel relativt vanlig. I den romerske verdenen var seksuell omgang mellom en voksen mann og et frifødt barn uakseptabelt . Allikevel understreker Bakke i «When children became people» at vi på den annen side ser at sex mellom  gutter og menn var utbredt særlig med ikke frifødte barn. Bland annet ser vi at menn kjøpte barn som slaver for å ha sex med dem. De fleste av barna som ble reddet etter å ha blitt satt ut, ble seksuelt misbrukt av sine mestre og som tidligere nevnt ble mange tvunget til prostitusjon.

Hvilken kontrast til dette det er når vi ser på hvordan Jesus ser på barnet og hvordan nettopp barnet er et forbilde for den kristne. Matt 18.1-4 sier; «I det samme kom disiplene til Jesus og spurte. «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig  jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himmelriket». Og Matt.19.13-15 sier: «De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be; men disiplene ville vise dem bort. Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til. Og han la hendene på dem.»

Mens man i den gresk/romerske verden så ned på barna ,så ser vi her at Jesus løfter frem barna og gir dem en helt ny status. Ja han gjør dem rett og slett til forbilder for de troende.

Også kirkefedrene skrev om barn og O.M. Bakke sier i «When children became peole» at barnas «liv og eksistens  var så viktig og hadde en slik verdighet at teologer reflekterte over deres lidelser i form av funksjonshemninger, sykdom og død. Både Gregor av Nyssa og Augustin diskuterte små barns lidelser og død  i relasjon til ideen om Guds rettferdighet. Deres tilnærming til dette spørsmålet, og de svar de gav kan være forskjellige, men det faktum at disse kirkefedrene gav spesifikk oppmerksomhet til babyers lidelser ...demonstrerte at de tenkte på små barns liv og skjebne som et emne som var verdig deres oppmerksomhet. 

Jeg finner ikke noe bevis for at den gresk-romerske hedenske tradisjon noen gang tenkte på små barns lidelser som så problematisk at moralfilosofiske avhandlinger var viet dette spørsmålet...Dette betyr at kirkefedrene åpenbart hadde en annen holdning til babyers verdi en den som er funnet i den hedensk-filosofiske tradisjonen. Selv om våre kilder ikke er eksplisitte på dette punkt er det grunn til å tro at denne positive verdsettelse av babyers verdi er knyttet til ideen at alle mennesker, selv små barn, er skapt i Guds bilde. Der hvor hedensk tankegang var at  en nyfødt baby ikke var et menneskelig vesen fullt ut, så impliserte  kirkefedrenes tankegang at nyfødte eide full menneskelig verdighet...Ideen at babyer er skapt i Guds bilde og således er mottakere av guddommelig frelse ledet til et fokus på babyer og en interesse for dem som var ukjent i den hedenske antikken».