I noen blogginnlegg vil jeg ta for meg den gresk/romerske
kulturen syn på barn kontra det kristne synet. Som vi vil se var det himmelvid
forskjell på disse synene. Ja så stor forskjell at vi kan kalle det «da barna
ble mennesker».
Men la oss begynne med det gresk/romerske syn. De greske
filosofer hadde et konsept kalt logos( ord, tale, fornuft). Logos var noe frie
voksne menn hadde,og «som var forutsetningen for rasjonell tankegang» («When
children became people» O.M. Bakke)Når det gjaldt kvinner og eldre menn hadde
de også til en viss grad logos, eller i hvertfall potensiale for logos, mens
slaver og barbarere ikke hadde logos. Barna hørte også med til den siste
kategorien som ikke hadde logos. Barna ble satt i samme kategori som dyr. «I
følge Aristoteles var barn ikke
komplette mennesker».(«When children became people» O.M. Bakke)
Dette synet på barn hadde konsekvenser. Ikke minst når det gjaldt abort, og det å
sette ut barn. Abort var vanlig selv om det ofte førte med seg stor risiko for
kvinnen. «Det har blitt hevdet at komplikasjoner i samband med abort var en av
de vanligste dødsårsaker i den gresk-romeske verden, og dette indikerer at
abort var en svært utbredt praksis».(«When children became people» O.M. Bakke)
Å sette ut barn var også en utbredt praksis i den
gresk/romerske kulturen. Det ble gjerne gjort når barnet var et spebarn. I den
romerske familien hadde faren rett til å bestemme over liv og død i familien og
han hadde det siste ord om et barn skulle settes ut eller ikke. Et barn i
romerriket ble ikke oppfattet som et fullverdig menneske eller medlem av
familien før det var mellom åtte og ni dager gammel når det fikk sitt navn.
Hvis barnet ble satt ut var det gjerne før den tid. Ikke alle barn som ble satt
ut døde, noen endte også som slaver eller prostituerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar