I utgangspunktet hadde
verken grekere eller romere stor medlidenhet med svake eller vanskapte individer.
I den greske medisinen er det mer tale om å helbrede en kropp slik at den kan
gjenvinne sin fulle funksjonsdyktighet, enn å drive barmhjertighetsarbeid
overfor det man oppfattet som livsudugelige eller kronisk syke individer.
Grekernes og romernes brutalitet på dette punktet virker nesten ubegripelige på
oss som er blitt vant til å tenke annerledes om menneskeverdet.
Den minste sykelighet
hos greske og romerske nyfødte var nok til at de kunne kasseres. I begge
kulturer var dessuten kjønnstilhørighet et seleksjonskriterium, slik at langt
flere pikebarn enn guttebarn ble drept. I deler av det romerske samfunnet og i
visse epoker av den romerske historien praktiserte man et ett-pike-system hvor
de overtallige ble fjernet, hvis det ikke forelå spesielle grunner til å oppdra
flere piker i familien. Det var først stoisisme og kristendom som formulerte
våre begreper om menneskerett og menneskeverd. Skyggesiden av de fullkomne
greske kroppene slik vi møter dem i de greske skulpturene, var en tilsvarende
forakt for det uskjønne, ufullkomne og dødsdømte…
Særegent for de
kristne var at de godtok alle mennesker: syke, gamle og funksjonshemmede. De
tok også parti for det ufødte og forsvarsløse liv. Grekerne og romerne hadde
vært så opptatt av skjønnhet, makt og ære at kroniske sykdommer og
vanskapninger ble feid vekk med avsky. Både den kristne og den førkristne
etikken forsvarte livet, men i de kristnes tilfelle gjaldt det alt liv – særlig
det som trengte omsorg. I det andre tilfelle gjaldt det bare de sterkeste,
skjønneste og mest velskapte livsformene. («Helse i hver dråpe», Trond Berg
Eriksen)
Kristendommen brakte en kopernikansk omveltning inn i den
antikke verden når det gjelder menneskeverd og omsorg for de svakeste. Denne
omveltningen har vi som europeisk kultur nytt godt av i snart 2000 år. Men nå
er vi i ferd med å fjerne oss fra den
kristne arven og det vi begynner å se, er en gradvis tilbakevending til
førkristne verdier. Vi dyrker de fullkomne og skjønne kroppene, vi fjerner barn
i mors liv og i flere europeiske land har man åpnet opp for eutanasi for mennesker som er
syke og lidende. Christopher Dawson har sagt det så treffende i boken «Progress and
religion": «Et samfunn som har mistet sin
religion blir før eller siden et samfunn som har mistet sin kultur»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar