Alene med Gud.

Å være alene i stillhet sammen med Gud er kritisk for vårt kristne liv. Vi er omgitt av så mye støy og travelhet at mange kan finne det vanskelig å ta tid til å være alene med Gud i stillhet. Men hvis du kan sette av kanskje så lite som et kvarter hver dag til å lese i Bibelen og være innfor Gud i bønn og stillhet er det en god begynnelse. Det er snakk om å prioritere det som er viktig for deg, og ingenting er viktigere enn å være innfor Gud i Ordet og i bønn og stillhet.

Du kan for eksempel bruke et gripekors eller Kristuskransen som et håndfast hjelpemiddel i ditt samfunn med Gud. Gripekors er små kors av tre som du kan gripe rundt og som kan hjelpe deg til konsentrasjon når du er sammen med Gud og som hjelper deg å huske Jesu kors. Et lite gripekors kan du også ha med deg i lommen som en påminnelse om Jesus og hans kors i løpet av dagen. Kristuskransen er en bønnekrans konstruert av Martin Lønnebo hvor hver perle har en egen betydning og som du mediterer over ettersom du beveger deg fra perle til perle. En god liten bok om Kristuskransen som kan hjelpe deg igang finner du her.

Johns poetiske hjørne

Eventyrlige Italia

Italia du skjønne,
Capri med Axel Munthes
villa San Michele.
Vesuv og Pompeii
for evig knyttet sammen
av askeregnet i år 79
og bevart for ettertiden
så vi kan vandre i antikkens gater.
Napoli, hvor klesvasken henges
på snorer mellom bygningene.
Eventyrlige Italia

Johns poetiske hjørne.

Å bli som barn igjen,

Å se med barnets øyne

Som om du ser for første gang

Med undring og nysgjerrighet

En ren samvittighet.

Skal vi tjene Gud, så trenger vi en ren samvittighet. Paulus skriver i 1.Tim.1.19 om noen som har «kaster fra seg den gode samvittighet og har lidd skibbrudd på troen .» Men hvordan ska vi få en ren samvittighet? For meg er dette spørsmålet særdeles viktig for jeg har en angstlidelse som innbefatter skrupuløsitet d.v.s. en overfølsom samvittighet. Hvor skal jeg gå for å få en ren samvittighet. Her er Bibelen uendelig klar. Det er gjennom Jesu blod at samvittigheten renses. Hebr.9.14 sier; «Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud.»

Blodet er det vi kan sette vår lit til. Alt vi behøver å gjøre for å få tilgang til blodets rensende kraft er å bekjenne våre synder. 1. Jo.1.7-9 sier; «Men dersom vi vandrer i lyset slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu hans Sønns blod renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Hvilke fantastiske vers og hvilke løfter som er våre. Dessverre har jeg opplevd kristne som sier at de ikke har noen synder å bekjenne, de mente at de var ferdige med synden, men som disse ordene i 1. Joh. sier så bedrar vi oss selv om vi sier at vi ikke har synd.

Noen ganger trenger vi også å bekjenne syndene og be om tilgivelse hvis vi har gjort noe galt mot andre, og noen ganger trenger vi også rett å slett å bekjenne våre synder i en annen kristens nærvær. Særlig kan dette gjelde hvis vi finner det vanskelig å tilegne oss blodets rensende kraft. Jak.5.16 oppfordrer oss til å bekjenne «syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet.» Noen ganger når vi lider av en overfølsom samvittighet kan vi finne det vanskelig å vite hva som er en reel synd og hva som er et resultat av en overdrevet overfølsom samvittighet. Da kan det også være godt å gå til en stødig kristen bror eller søster og dele det som plager deg. Ikke gå til mange forskjellige, for da vil du også få mange forskjellige svar som bare kan virke forvirrende.Til syvende og sist er det blodet kraft vi må sette vår lit til og hvile i. Be om at du må få en åpenbaring om hva blodet kan bety for deg og ditt kristne liv. Det kan gjøre en stor forskjell i ditt kristne liv.

Johns poetiske hjørne.

På hytta.

På hytta står tiden stille

Vi glemmer klokka og

 kalenderen for en stund

vi skuer fjellene og

kikker på fuglene

vi får en smak av

evigheten

Utholdenhet.

Bibelen sier mye om utholdenhet, særlig i forbindelse med prøvelser og fristelser. Det som gir oss grunn til å holde ut er den arven vi skal få. Hebr.10.36 sier «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.» Bibelen gir oss instruksjon i hvordan vi skal møte fristelser og prøvelser. Vi blir verken bedt om å slåss mot dem eller rømme fra dem, men vi får beskjed om å holde ut i dem. I Jak 1.12 heter det «Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» Vi skal holde ut i fristelser og det som hjelper oss å holde ut er det som venter oss i himmelen. Vi trenger å leve mer bevisst på den arv som skal bli vår, for det vil hjelpe oss å holde ut i fristelser og prøvelser. Jak.1.2-4 sier rett og slett «Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser( Legg merke til at dette gjelder alle slags prøvelser). For dere vet at når troen prøves fører det til utholdenhet. Men utholdenheten må vise seg i fullført gjerning så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe». 

Vi blir bedt om å ta profetene til forbilde på grunn av deres utholdenhet. Jak 5.10-11 sier «Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. Det er dem som holder ut, vi priser salig. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt.» Vi må med andre ord regne med å lide vondt i denne verden, men på grunn av det håp vi eier i Kristus Jesus får vi styrke til å holde ut. Igjen og igjen ser vi dette samme mønster tegne seg når vi leser hva Bibelen har å si om utholdenhet. Vi ser for eksempel følgende i 1,Tess 1.3 «For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet».Et annet vers ser vi i Rom 5.2-5 «og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet. Ja ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp».

 Jesu understreket også viktigheten av utholdenhet. I Matt 10 forteller han om hvordan vi som kristne kommer til å bli utsatt for forfølgelser og avslutter med å si i v.22: «Og dere skal hates av alle for mitt navn skyld. Men den som holder ut helt til slutt skal bli frelst.» Det er dette det koker ned til i dette liv, det er å holde ut helt til slutt, og kraften til det får vi gjennom vårt håp om at vi skal få del i Guds herlighet.

Johns poetiske hjørne

Den gamle mester.

Rembrandt

Denne ruvende skikkelse

Som med virtuose penselstrøk

Malte sine modeller

Med empati og medfølelse

Med impasto og bravur

Vi trenger hverandre.

Vi trenger hverandre for å styrkes i troen på Gud. Dietrich Bonhoeffer la tydelig vekt på dette. Vi er avhengig av andre søsken i troen som gir oss Guds ord, på nytt og på nytt. Bonhoeffer sier i boken «Felleskap og bønn»: «Gud har villet at vi skal søke og finne hans levende ord i brødrenes vitnesbyrd, i menneskers munn. Derfor trenger den kristne en annen kristen som sier Guds ord til ham...Han trenger sin bror som bærer og forkynner av det guddommelige frelsesordet.» Så sier Bonhoeffer noe veldig viktig. Han sier; «Kristus i eget hjerte er svakere enn Kristus i Ordet fra en bror. Hjertet er usikkert. Ordet er sikkert.» Å først og fremst stole på vårt egen hjerte er usikkert, våre indre følelser varierer fra dag til dag. Den ene dagen kan Gud føles nær,og den neste, langt borte. Derfor må vi først og fremst sette vår lit til Guds ord og hvile i det. Men Boenhoeffer understreker at det vi trenger er Kristus i Ordet gitt av en bror. Vi trenger hverandre, vi kan ikke bare suge næring fra eget bryst. Slik har Gud villet at vi skal være avhengig av hverandre,det være seg om vi hører forkynnelse på et møte, eller leser det i en bok. Det som er vesentlig å forstå er at vi trenger andres perspektiv på hva det vil si å være en kristen. Å bare lese Bibelen på egenhånd er ikke nok, vi trenger å høre Guds ord fra noen andre. Vi ser alle stykkevis og delt, og vi er helt avhengig av andres perspektiv for å vokse i troen.

Hunger etter Gud.

«Salig er dere som nå hungrer, for dere skal mettes (Luk.6.21). Skal vi noen gang komme videre i vårt kristenliv, så skjer det fordi vi hungrer og tørster etter mer av Gud i våre liv. Det ligger en fare i å være fornøyd med status quo. En indre hunger etter mer av Gud gjør at vi vil søke ham. Det ligger et paradoks i dette med hunger etter Gud, for når vi hungrer etter og søker Ham, så vil vi som skriften sier bli mettet, samtidig så skapes det hunger etter enda mer av Gud. På den ene siden så blir vi mettet, og på den andre siden så hungrer vi etter mer av Gud.

Men hva om vi ikke føler noe hunger etter mer av Gud i våre liv? Da kan vi be; «Gud skap i meg en hunger, tørst og lengsel etter deg, ditt ord, og din Ånd» Kan du tenke deg en bønn som er mer etter Guds vilje enn dette? Gud vil at vi ska hungre og tørste etter ham. Hans ønske er at vi verken skal leve i legalisme på den ene siden eller i verdslighet på den andre siden, men i hunger,tørst og lengsel etter ham og hans ord. I Salme 84.3 leser vi; «Min sjel lengtet, ja fortærtes av lengsel etter Herrens tempelgårder». Måtte det bli våre ord også.

Johns poetiske hjørne.

Hytta på fjellet

Øde ligger hytta til

Alene på snaufjellet

Et krypinn for slitne vandrere

Med store sekker på ryggen

En trygghet i det store intet

Er den øde hytta.

Et hellig presteskap.

I den gamle pakt var det øverstepresten som trådde frem for Gud. Han skulle bære frem for Gud syndoffer på vegne av folket. I den nye pakt er Jesus blitt vår øversteprest som bar fram for Gud et syndoffer, sitt eget blod til soning til soning for våre synder en gang for alle. Men ikke bare er Jesus blitt vår øversteprest, også vi som tror på ham er blitt prester innfor Gud. 1. Peter 2.5 sier «Bli et hellig presteskap og bær frem åndelige offer som Gud gjerne tar imot ved Jesus Kristus» og i v.9 sier Peter «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk.»

Vi er blitt et presteskap og skal bære frem åndelige offer for Gud. Hva mener så Peter med dette? Hvis vi ser i Rom. 12.1 så står det «Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre til å bære legemet fram som et levende offer som er til Guds behag. Dette skal være deres åndelige gudstjeneste» Her ser vi at Paulus oppfordrer oss til å bære frem våre legemer som et offer og han sier at dette er en åndelig gudstjeneste. Her finner vi et av de herlige paradoksene i Bibelen; Å bære frem kroppen omtales som en åndelig gudstjeneste. Dette handler om at vår overgivelse til Gud ikke bare er vår ånd som blir født på ny, og ikke bare blir vår sjel og vårt sinn fornyet ved Guds ord, også vår kropp skal bæres fremfor Gud og overgis til ham. Paulus skriver om det samme på en litt annen måte i Rom. 6.19 hvor han sier; «Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for umoral og urett og det førte bare til enda mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett så dere kan bli hellige» Slik blir det en åndelig gudstjeneste å bære frem kroppen som et offer.

Men det finnes også andre åndelige offer vi kan bære frem for Gud som et åndelig offer. Et slikt offer er givertjenesten. Når Paulus hadde mottatt en gave av filipperne sier han om gaven I Fil 4.18 at «Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot og som er til hans behag.» Også Hebr.13.16 understreker givertjenesten som et offer til Gud «Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag.» Verset før, Hebr. 13.15 nevner en annen type offer som vi kan bringe frem for Gud; «La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.» Så vi ser at både vår tjeneste innfor Gud, og vår tjeneste i verden er åndelige offer som Gud tar imot ved Jesus Kristus. Så la oss tre inn i vår tjeneste som prester for Gud.

Johns poetiske hjørne.

Musikk kan være balsam for min sårede sjel,

roe ned mitt engstelige indre

Musikk kan løfte sjelen

til de høyere sfærer

og peke på den Uutgrunnelige

Musikk gjør noe med meg.

Å være sammen med Jesus

I Mark.6.31 sier Jesus til disiplene, «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene og hvil litt» Hvor vi trenger å ta Jesus på ordet. Vi har det så travelt at vi aldri får gjort det Jesus ber oss om her, men som vi mer en noe annet behøver. Vi er i akutt behov for alenetid med Jesus hvor vi kan hvile ut i hans nærhet. Finn deg et ensomt sted i ditt hjem hvor du og Jesus kan være alene sammen. Ta til deg hans ord og vær i stillhet og lytt til hva han har å si deg. Les ordet sakte og vær åpen for at Gud kan tale til deg. Bruk gjerne Lectio divina som er en god og velprøvd måte å møte Gud på i hans ord. Bruk også gjerne tid til bare å være i stillhet innfor Gud. Dette vil gjøre noe med deg.

Johns poetiske hjørne.

Forventning

Venter på varmen

At vinteren er over

At solen skal skinne

Og varme min frosne kropp

Venter på Gud

 At mørket blir borte

At Guds lys skal skinne

Og varme min frosne sjel.

Å elske Ordet.

En slitesterk tro. En tro som holder under fristelser og prøvelser. Det er hva vi behøver. En tro som ikke så lett lar seg vippe av pinnen. Som ikke lar seg drive med vinden hit og dit, og ikke lar seg diktere av tidsånden. Denne type tro er kun mulig å ha ved at vi setter Ordet først i våre liv. Ved at vi lar Ordet diktere hva vi tror på og ved å la det slå dype røtter i vårt indre. Ved å elske sannheten i Guds Ord settes vi fri til å følge Ordet. Vi trenger samme holdning til Ordet som vi finner uttrykk for i Salme 1 og Salme 119. «Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt»(Salme 1.1-3)

Johns poetiske hjørne

Gud

Gud, kan vi forklare Gud?

I mørket, kan vi forklare lys?

På land, kan vi forklare vann?

Gud, kan vi erfare Gud?

Lyset kan fordrive mørke.

Fra land, kan vi gå ut i vann.