Apollinaris

Helt fra den tidlige kirke, ser vi to tema løpe parallelt i proklamasjonen av Jesus Kristus: den evige, preeksisterende Sønnen, og den historiske individuelle mannen. Disse to tema behøver ikke å være i konflikt; ortodoksien har som mål å holde dem forenet. Hvis enten en eller den andre, guddommen eller det menneskelige blir tenkt på isolert sett og disse implikasjonene blir systematisk utviklet, så vil en ensidig presentasjon bli resultatet, og vil eventuelt lede til en posisjon der ortodoksien avviser dette som kjetteri.(«Heresies» Harold O.J. Brown)

Apollinaris er best kjent som…en motstander av Arius. Apollinaris iver etter å understreke Jesu guddommelighet og enheten i hans person, ledet ham så langt som å fornekte eksistensen av en rasjonell menneskelige sjel…i Kristi menneskelige natur. (Wikipedia) Allikevel kan Apolinaris på mange måter sammenlignes med Arius i det at han forsøkte å gi en rasjonell forklaring på det som er et mysterium nemlig at Jesus Kristus er samtidig helt og fullt sann Gud og sant menneske.

Det som sto på spill når det gjaldt Arius var Kristi evne til å frelse oss hvis han ikke var Gud, når det gjaldt Apollonaris så trodde han at Jesus var Gud, men hans feilaktige syn på Jesu menneskelighet skapte usikkert om at Jesus var vår bror og vi Hans folk.

Den største feilen i Apollinarismen, er det faktum at det ser ut som om den gjør den ortodokse doktrinen om frelse umulig. Hvis Kristus skal tilveiebringe frelse for menneskeheten på en rettferdig måte, så må han vær et menneske…hvis Han skulle være vår stedfortreder når det gjelder synden så måtte det være en grunnleggende identitet mellom Jesus Kristus og den menneskeheten Han skulle forløse. For frelsen krever at mannen Jesus dør og blir oppreist for oss, og så går i forbønn for oss ved Guds høyre hånd. Det skulle være klart at det vi trenger for å representere oss foran Gud ikke er kun menneskelig kjød… vi trenger et virkelig komplett menneske.(«Heresies» Harold O.J. Brown)

Igjen og igjen kommer vi tilbake til det samme-vi må lære oss å leve med paradokser og mysterier som kristne. På samme måte som treenigheten er et mysterium, således er også inkarnasjonen et mysterium Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske, kun som det kan Han være vår og hele verdens frelser.