John tegner og maler

Her er den nyeste tegningen  min. Nok en gang er første bilde tatt underveis i selve tegneprosessen, og det andre bildet er av den ferdige tegningen.

Falsk og ekte skyld.

«Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende» (Job 22.5) Job blir beskylt av sine venner for å ha syndet, og at hans synd er årsak til hans problemer og vanskeligheter. Men gjennom hele Jobs bok ser vi at Job aldri omvendte seg på grunn av sine venners anklager mot ham. Han må ha følt presset. Sykdom, depresjon og hans venners anklager må ha gjort at Job følte presset til å omvende seg. Men Job bare forsvarte seg mot vennenes anklager. Hvor mange ganger har ikke jeg opplevd det samme. Jeg har følt meg presset, anklaget og full av angst, og har tenkt at jeg har syndet og trenger å omvende meg. Men gjennom hele Jobs bok er det kun en gang at Job omvender seg i støv og aske. Det er etter at Gud selv taler til ham. Gud taler til Job og Jobs reaksjon er «Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske»(Job 42.5-6)

Vår samvittighet kan være en skrøpelig ting. Det er ikke alltid den leder oss riktig. Selv er jeg plaget med skrupuløsitet, det vil si en overfølsom samvittighet. Dette er en del av min angstlidelse. Derfor er det så viktig for meg å være ledet av Gud i det jeg gjør, ikke minst i det å omvende meg fra synd. Det er viktig for meg å omvende meg fordi Gud taler til meg, og ikke fordi jeg føler indre eller ytre press. Omvendelse er ikke tenkt å skulle være en åndelig valium.

 Vår sjelefiende blir jo kalt for «våre brødres anklager»(Joh. Åpenb. 12. 10) Han vil mer enn gjerne anklage oss både for ting vi har gjort eller ikke har gjort. Men anklager fra djevelen fører aldri til frihet, men overbevisning om synd fra Gud leder oss til korset hvor vi kan legge våre byrder ned.

Er man plaget med en overfølsom samvittighet kan det noen ganger være til hjelp å snakke med en kristen bror eller søster og få hjelp til å se det man plages med litt utenfra eller fra et litt annet perspektiv. Da kan man få hjelp til å se om det man plages med er en reel synd eller bare falsk skyldfølelse som ikke har sin rot i virkeligheten.

Johns poetiske hjørne.

Hør ham

Hør han visker

I fuglesang

Og vinden

som stryker ditt skinn

Se han taler 

I solnedgangens

flammende farger

og setter ditt indre i brann.

Hør han roper

i skogens

stillhet og ro

som metter din sjel

som med fete retter

Rembrandt

Rembrandt er min favorittkunstner. Få eller ingen har gjengitt sine modeller med mer innlevelse og empati en det Rembrandt gjorde. Jeg har kopiert flere av Rembrandts bilder. Her er to av dem:

John tegner og maler.

Etter en lengre pause har jeg nå begynt å tegne igjen, og forsetter på mitt tegnekurs. Her er to bilder av samme tegning. Det første er tatt underveis i tegningen, og det andre bildet er av den ferdige tegningen.

Skaperverket og åpenbaring

Vi har en tendens til å tenke at Gud kun åpenbarer seg til oss gjennom Bibelen, og det er selvfølgelig mye riktig i det, men Gud gir seg til kjenne også på andre måter. Etter at Jobs venner hadde forelest for ham sin teologi om hvorfor lidelsen hadde rammet Job. Sier han i Job 12.7- 9 «Spør bare dyrene, de lærer deg, himmelens fugler gir deg kunnskap. Eller tenk på jorden den opplyser deg, fisken i havet har noe å fortelle. Hvem skjønner ikke, når han ser alt dette, at Gud har skapt det med sin kraft?»

Noen ganger kan vi bli så opptatt av vår teologi at vi glemmer å se alt det fantastiske Gud har skapt rundt oss og som vi kan glede oss over, og som vitner om ham som har skapt alt dette. Skaperverket var på mange måter Guds første ord til mennesket. Det skriftlige ord kom senere. Paulus sier i Rom.1.19-20 «For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger».

Johns poetiske hjørne.

Hytta i skogen

Jeg sitter her på hytta i skogen

Og leser min Henry Thoureau

Om livet i skogen ved Walden.

Jeg har mitt eget liv i skogen

Hvor stillheten er tykk som smør

Og fjellene er som en stående bauta.

Til ettertanke.

Uten Jesus og kristendommen ville vi ikke hatt: ”Messias” av Handel, ”Skapelsen” av Hayden, Mozarts requiem, Michelangelos ”Pieta”, ”Paradise lost” av Milton, ”Den guddommelige komedie” av Dante, ”Den fortapte sønn” av Rembrandt, Bachs juleoriatorie, Leonardo Da Vincies ”Nattverden”, William Booth og Frelsesarmeen, Kristi gravleggelse” av Caravaggio, Faure`s requiem, Gounod/Bachs ”Ave Maria”,"Det nye Testamentet", ”Mors et Vita” av Gounod, ”Pieta`” av Tizian, Det Sixtinske kapell, ”Matteus kallelse” av Caravaggio, Østkirkes ikoner,”Pilgrims progress” av Bunyan, Georges Herberts dikt, ”Stabat Mater” av Poulenc, ”Passio” av Arvo Part, ”Symphony of Sorrowful songs” av Gorecki, ”Tyngden og Nåden” av Simone Weil, ”Dark night of the soul” av St. John of the cross, Pascals ”Tanker”, Moder Theresa, ”Stabat Mater” av Pergolesi, ”Narnia” av C S. Lewis, ”De Civitate Dei” av Augustin, ”Moses” av Michelangelo, Vatikanmuseet, ”Forklarelsen” av Rafael, "Brødrene Karamasov" av Dostojevskij"David" av Michelangelo osv. osv. osv. osv.osv. osv. osv....................................

Boktipset.

Jeg har for ikke så lenge siden skrevet flere artikler om blant annet sykehusenes opprinnelse, universitetenes opphav og hvordan barn fikk ny status under kristendommen. Mye mer kunne vært sagt om hvordan kristendommen forandret vår kultur. Her kommer noen tips om gode bøker som tar for seg disse emnene:

«How christianity changed the world», Alvin J. Schmidt

“How the catholic church buildt western civilization”, Thomas E. Woods

“For the glory of God”, Rodney Stark

"The victory of reason" Rodney Stark

Tradisjoner. Del 2

Jeg skrev i går en artikkel om tradisjoner og hva NT sier om tradisjoner. Vi så at tradisjoner både er positivt og negativt omtalt i NT. Jesus advarer mot å følge tradisjoner som setter Guds Ord ut av kraft, mens Paulus skriver om at vi skal følge den apostoliske tradisjon, eller overlevering, som den også oversettes.

Men hva med tradisjoner som ikke faller inn i disse to kategoriene. Det finnes tradisjoner/overleveringer som ikke setter Guds Ord ut av kraft, men som heller ikke strengt tatt kan sies å være en del av den apostoliske tradisjon/overlevering, men som, kristne har brukt som hjelpemidler for troen. Noen av disse tradisjonene er gamle og noen av nyere dato.

Eksempler på noen gamle slike tradisjoner/overleveringer er kirkeåret, tidebønner, lectio divina og Jesusbønnen. Noen nyere eksempler er Kristuskransen og gripekors. Det er ingen tvil om at disse tingene kan være gode hjelpemidler for troen og bønnen. Og jeg tror at de kan gå inn under de kategorier som Paulus nevner i Fil.4.8 «For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det.»

Tradisjoner.

Jeg skrev en kommentar på en venns facebook side om tradisjoner, og tenkte at det kunne være noe og dele også med bloggens lesere. Vi har ofte forskjellig syn på tradisjoner. Noen omfavner tradisjoner, og andre aviser dem. Det ene er ikke nødvendigvis bedre en det andre. Alt kommer an på hva man legger i tradisjoner. Vi skal her se litt på hva NT sier om tradisjoner både positivt og negativt. Det er nemlig slik at tradisjon også oversatt forskrifter eller overlevering ikke bare er omtalt negativt i NT. I Matt. 15.1-9 sier Jesus:

«Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:  2 «Hvorfor bryter disiplene dine overleveringen fra de gamle? De skyller ikke hendene før de spiser.»  3 Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til deres egen overlevering?  4 For Gud sa: ‘ Hedre far og mor’ og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’.  5 Men dere lærer: ‘Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,  6 han trenger ikke å hedre sin far *eller mor•.’ Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering.  7 Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:

         

     8  Dette folket ærer meg med leppene,

           men hjertet er langt borte fra meg.

         

     9  Forgjeves dyrker de meg,

           for det de lærer, er menneskebud.»

 Her har vi et eksempel på hvordan tradisjoner/overleveringer er negativt framstilt.

Men dette er ikke alt NT har å si om tradisjoner/overleveringer. I 2. Tess 3. 6 sier Paulus: «Vi pålegger dere, søsken, i vår Herre Jesu Kristi navn: Hold dere unna alle søsken som ikke holder orden på livet sitt og ikke retter seg etter den overlevering dere mottok fra oss.»

1Kor.11.2 sier: « Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere.»

2. Tess 2.15 sier: « Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev.»

Ordet som er oversatt overlevering i disse versene er nøyaktig samme ord som er oversatt overlevering i Matt 15. Og det ordet kan også oversettes tradisjon. Så det betyr at tradisjon/overlevering er både negativt og positivt beskrevet i NT. Det finnes menneskelige tradisjoner/overleveringer som setter Guds Ord ut av kraft, men det finnes også en apostolisk tradisjon/overlevering som NT sier at vi skal holde fast ved. Dette er selvfølgelig den tradisjon/overlevering som endte opp som den Nytestamentlige kanon. Så holder du fast ved NT, holder du ifølge Bibelen fast ved den apostoliske tradisjon/overlevering. Dette innebærer at tradisjon/overlevering ikke er negativt per se, alt kommer an på om den tradisjonen vi følger setter Guds Ord ut av kraft eller om den faktisk styrker og hjelper vår tro.

Johns poetiske hjørne.

Korset

En trygghet i det store intet

Et fast holdepunkt i livet

Korset på den nakne jord

Universets  midtpunkt

Johns poetiske hjørne.

Roma

I Roma som tenåring

Hvilket inntrykk det gjorde

På et følsomt tenåringssinn

Finns det et liv etter Roma?

Jeg lengter alltid tilbake.

Job og lidelsens problem. Del 5

Etter at Job har ydmyket seg for Gud, bad han Job om å gå i forbønn for sine tre venner Job 42.7-10  sier: «Da Herren hadde takt dette til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job. Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere. Så skal min tjener Job gå i forbønn for dere, og jeg vil bønnhøre ham og spare dere for den ulykke dere hadde fortjent fordi dere ikke talte rett om meg slik som min tjener Job gjorde. Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na`ama gikk da avsted og gjorde som Herren hadde sagt dem, og Herren hørte Jobs bønn.» Dette lærer oss at det er ikke alltid de som snakker mest om Gud som har rett eller de som har en rett teologi, men de som ydmyker seg for Gud. Og frukten av at Job ydmyket seg og gikk i forbønns var som følger» Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad Han lot ham få dobbelt så mye som før».

Hva vi kan lære av Jobs bok er først og fremst dette at når lidelsen rammer, så rammes også ofte vårt gudsbilde. Vi kan be klagesalmer og gi utrykk for vår fortvilelse og lidelse, men litt etter litt ser vi Gud på en ny måte, han blir større for oss en før, vi har ikke lenger en Gud som vi kan putte i en altfor liten boks av teologi hvor vi har kontroll på Gud. I stedet sprenger Gud istykker den boksen vi har puttet ham i, fordi Han er så mye større en vår boks og vår teologi. Når vi våger å tro på en Gud som er større, og ydmyker oss for ham i vår lidelse og nød kan Gud begynne å gjøre et verk i våre liv det være seg om lidelsen går over eller ikke.

Job og lidelsens problem. Del 4

Etter å ha blitt anklaget og fordømt av sine venner, og ha kommet med forsvarstaler opplever Job at Gud taler til ham gjennom en storm. Og Guds tale til Job kan fortone seg som et «goddag mann økseskaft». Gud gir ikke Job noe svar på eller forklaring på hans lidelser. Gud stiller Job masse spørsmål om skaperverket, og Guds hensikt er ikke å forklare for Job hans prøvelser, men istedet å føre Job til en plass hvor han vil ydmyke seg for Gud. I Bibelen Guds Ord studieutgaven står det om Guds svar til Job at «Svaret er ikke et forsøk på å forklare Jobs lidelser, men en rekke forhør. Han søker å ydmyke Job. Når vi ser på stormtalen, kan vi trekke tre konklusjoner med hensyn til Jobs lidelser: 1)Job skulle ikke få vite meningen med sine lidelser. Det er trekk ved den menneskelige lidelsen som Gud ikke kan forklare oss på den tiden vi opplever den, uten at hensikten blir ødelagt. 2)Gud engasjerer seg i menneskelige forhold. Job og hans sorg betydde nok for Gud til at Han talte. 3)Guds mening var også å gjøre slutt på Jobs egenrettferdighet, egne forsvar og egen visdom slik at han skulle få alt i Gud»

Det betyr at noen ganger er det fåfengt å skulle stille spørsmålet hvorfor til lidelse, eller å søke noen mening i den. Jeg skrev i starten av denne artikkelen at lidelser kan knuse våre gudsbilder, og noen ganger trenger vi at våre gudsbilder blir knust fordi våre gudsbilder er for små eller er vrengebilder. Job opplevde akkurat dette. Etter at Gud har talt til ham sier Job: «Jeg har talt om ting jeg ikke forstår om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det...Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske» (Job 42.3, 5-6) Job sier: «før hadde jeg hørt om deg», noe som representerer Jobs gamle gudsbilde som gikk istykker. Videre sier han «men nå har jeg sett deg med egne øyne»- noe som representer Jobs nye gudsbilde. Og resultatet av at Job fikk en nytt og mer virkelig og sant gudsbilde var at han ydmyket seg for Gud. Han sier;  «Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske»

Når våre gudsbilder går istykker, noe som ofte skjer når lidelsen rammer oss og det er behov for et nytt og sannere gudsbilde skjer ofte det samme med oss som med Job når han sier «Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske» Vi må også ta våre ord tilbake om hvordan vi har snakket om Gud og få oss et nytt og sannere språk for vår tale om Ham.

Job og lidelsens problem. Del 3

Etter Jobs klage finner hans venner det for godt å åpne munnen, og her avslører de sviktende teologisk sans, og kommer med slikt som en dessverre kan se kristne komme med også i møte med dem som lider. Elifa sier til Job «Tenk etter! Når mistet en skyldfri livet, hvor gikk rettskafne folk til grunne? De som pløyer ned ondskap og sår ulykke, de høster det samme» (Job 4.7-8) Elifa viser her en holdning overfor den lidende Job som vi dessverre ser i kristne kretser også. Man tenker at om det går istykker for noen, så er det på grunn av synd i deres liv, eller fordi de ikke har bekjent positivt. I forskjellige former kommer det til utrykk at man på en eller annen måte mener at den som lider selv er skyld i sine problemer.

Dessverre ser vi i Jobs bok at det er etter at hans venner begynner å tale at Job for alvor går ned i en depresjon. Han sier: «Å om mitt mismot kunne veies og om min ulykke legges i vektskålen. For nå er den tyngre enn sanden ved havet». (Job 6.2)Ikke så rart med slike venner han har og som med sin tale er med å øke Jobs fortvilelse. Jobs venner har et vanntett teologisk syn som sier at det gode blir belønnet og det onde blir straffet. Som Mike Mason sier: «Istedet for barmhjertighet brakte de fordømmelse og istedet for medfølelse  fremviste de et rigid læresystem». («The gospel according to Job)

 I kontrast til dette gir  Job oss i sin fortvilelse og i sine taler et glimt av noe mye høyere, nemlig Messias. I Job 19.25 sier han «Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden» og i kapitel 16. 19 sier han «Jeg har da mitt vitne i himmelen, en som taler min sak i det høye». I Jobs bok 9.32-33 beskriver Job menneskenes stor dilemma og Guds løsning på menneskehetens problem, nemlig Messias; «Han er jo ikke en man som jeg, så jeg kan gi ham svar og gå for retten sammen med ham. Det er ingen voldgiftsdommer som kan legge hånden på oss begge og avgjøre saken mellom oss».

Så vi ser at mens Jobs venner er opptatt av straff og belønning, så bruker Gud faktisk Job i hans mørke og fortvilelse til å si noe om den kommende Messias. Det forteller oss at Gud kan bruke oss alle uansett hvor vi er i tilværelsen enten vi føler at Gud kan bruke oss eller ikke. Mange ganger så tenker vi at når vi er på et visst åndelig nivå, da kan Gud bruke oss. Hvis vi kjenner Guds nærvær da kan han bruke oss, men hvis vi ikke kjenner Guds nærvær, da kommer han ikke til å bruke oss. Men fortellingen om Job viser oss noe annet. Det er også fristende å dra inn en annen person også, nemlig Moder Teresa som levde i et personlig åndelig mørke i mesteparten av sitt liv, samtidig som hun brakte Guds kjærlighet til tusener av fattige og syke. Så selv om du er syk, lider av angst eller depresjon eller av andre plager kan Gud bruke deg.

Job og lidelsens problem. Del 2

Og så rammet ulykkene Job en etter en. Han mistet sin rikdom og hans sønner og døtre døde i en ulykke. Men det var ikke nok til å vippe Job av pinnen. Job «Flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Naken kom jeg fra mors liv, naken vender jeg tilbake. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet»( Job 1.20-21) Videre så står det at «Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.»(Job 1.22)  Dette forteller oss at Jobs gudsfrykt satt dypt i ham. De fleste av oss ville antagelig sunket ned i en depresjon om vi opplevde det som Job gjorde.

Men Jobs prøvelser var ikke over. Satan kom nok en gang til Gud. Og nok en gang berømmer Gud Jobs gudsfrykt. Og nok en gang får Satan lov til, denne gang å røre ved Jobs kropp. Job 2.7-8 sier «Så gikk Satan bort fra Herren og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl. Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen.» Nok en gang tar Job til orde og sa «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også»? Tross alt som hadde hendt syndet ikke Job med sin munn» (Job.2.10)

Job hadde tre venner som ble enige om å besøke ham da de hadde hørt om alt det vonde som hadde skjedd ham. Job.213 sier om Jobs venner: «Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig». Ofte når vi lider vondt, er det akkurat det vi trenger, venner som bare er hos oss uten å si så mye eller komme med gode råd. Bare nærværet av et annet menneske gjør godt. Problemet med Jobs venner åpenbarte seg først da de begynte å snakke, noe jeg kommer tilbake til senere.

Etter å ha sittet med sine venner i stillhet i sju dager, brister det til slutt for Job og han bryter ut i en klagesang. Han forbanner den dagen han ble født og gir utrykk for sitt mørke og sin fortvilelse, men han forkaster ikke troen på Gud. Mange av salmene i salmenes bok er også klagesalmer, noe som gir legitimitet til klagen som utrykksform innfor Gud. Og det store er at Gud tåler det.  Han tåler at vi gir utrykk for vår fortvilelse og vårt mørke. Som Mike Mason sier i boka «The gospel according to Job: «Dette er ikke synd, det er ren og skjær ærlighet».

Job og lidelsens problem. Del 1

Vi tror vi kjenner Gud. Så lenge livet går på skinner kan vi leve godt med vårt gudsbilde. Men hva med den dagen katastrofen slår ned i våre liv. Uhelbredelig sykdom, en ektefelle eller et barn som tar sitt eget liv, angst og depresjon som gjør livet sårbart og ugjenkjennelig. Hva skjer med vårt gudsbilde da? Hvor var Gud da katastrofen rammet? Hva når vi mister kontrollen over hva som skjer med oss, og Gud ikke svarer på våre bønner? Hva når de åndelige prinsippene vi har bygd våre liv på ikke fungerer lengre, og det gudsbilde vi har går i tusen knas?

Vi kjenner til en som opplevde katastrofen. Hans historie er nedtegnet i Bibelen. Hans navn var Job. Jobs bok handler om lidelse og lidelsens problem uten å gi oss noe enkelt svar på dette. Men det gir oss glimt av forståelse, og ikke minst noe om hvordan vi ikke skal bedømme lidelsen slik Jobs venner gjorde.

Job var en rik og velykked man. Og han var ikke minst en svært gudfryktig man. Så gudfryktig at han både vakte Guds men også Satans oppmerksomhet. Gud skrøt av Job og hans gudfryktighet, men Satan bad Gud om lov til å gripe inn i hans liv. For som Satan sa til Gud: « Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud. Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans budskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du se at han spotter deg like opp i ansiktet.» (Job 1.9-11) og Gud svarte Satan: «Alt det han eier er i din makt. Men på ham selv får du ikke legge din hånd på»

 Nå kan vi fundere på hvorfor i all verden lot Gud Satan gå til angrep på alt Job eide. Men Bibelen gir oss ikke noen enkle svar på det, men noen Bibelvers kan kanskje gi oss et glimt av hvorfor. I Luk. 22.31-32 sier Jesus noe merkelig til Peter: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Dette verset alene er litt tynt å bygge en teologi rund, men vi kan ane at det ser ut som om Satan har et vist krav på å få prøve de troende. Hvis det er tilfelle kan det forklare noe rundt det som skjedde med Job.

Sykehusenes opprinnelse. Del 3

Allerede fra rundt 300 tallet begynte den kristne kirke å opprette sykehus i Østromerriket.  Et av dem var Basileias i Kappadokia. Den inneholdt både et fattighus og en avdeling for spedalske. Knyttet til sykehuset fantes det både leger, sykepleiere og tjenere.

  «Med dette og lignende sykehus som modell spredde skikken seg med å bygge sykehus i både østlige og vestlige deler av Romerriket. Kirkene skulle vise seg å innta en svært viktig rolle i behandlingen av og pleien av syke. Det var særlig munkene som studerte legekunsten, som plantet og dyrket fram legende urter og tok seg av fattige...Miller(1985) påpeker at sykehusene som kirken opprettet hadde viktige fellestrekk med moderne sykehus. Det viktigste kjennetegn ved disse sykehusene var at de kombinerte kristen nestekjærlighet med det beste i gresk medisin i tradisjonene fra Hippokrates og Galenos. De var på mange måter forløperne til vårt moderne sykehus».(« Følelser og moral»  Arne Johan Vetlesen/Per Nordtvedt)

På samme måte som med universitetene så ser vi igjen at en  stor og viktig institusjon i vårt samfunn, som sykehuset er, oppsto og utviklet seg i en kristen kontekst og kultur.

Sykehusenes opprinnelse. Del 2

Fantes det noe som kunne ligne på sykehus i antikken? Vi skal kort se på tre institusjoner.  Du hadde Aesculapia, som var et tempel for en helbredelsesgud ved navn Aesculapius hvor syke kunne komme. Men det gjaldt mest av religiøse årsaker at folk samlet seg der over natten. De kunne komme og overnatte i håp om at Aesculapius skulle åpenbare seg og gi dem en eller annen form for behandling som de kunne følge for å bli friske.  Noe sykehus som vi kjenner dem var det ikke.

En annen institusjon er Iatreia hvor syke kunne komme for å få en diagnose og foreskrevet medisin, men det var ingen form for behandling og pleie der.

En tredje institusjon var det romerske Valetudinaria. Som kan sies å være en form for sykehus, men behandlet bare visse grupper som soldater og muligens slaver og gladiatorer. Et sykehus for vanlige folk var det ikke.

Alvin J. Schmidt sier i boken «How christianity changed the world»: «Gitt den gjenomsyrede frykten som hedningene hadde for å pleie de syke og døende, sammen med deres negative syn på de fattige og når det gjaldt manuelt arbeid, gjør at det ikke var noen overraskelse at  det  ikke var etablert medisinske institusjoner(sykehus) som pleide og tjente den generelle populasjonen før den kristne barmhjertighet for den syke og nødlidende»

Arne Johan Vetlesen/Per Nordtvedt sier i boken «Følelser og moral»: «Et viktig trekk ved den kristne hospitaltradisjonen til forskjell fra den greske var de egalitære trekk i den kristne barmhjertighetsetikk. I den kristne tradisjonen ble omsorgen for den syke ikke innskrenket til ens egen stand, men rettet mot syke personer i kraft av deres tilstand...Den kristne kirke utvidet den filantropiske holdning man så i gresk medisin til å gjelde alle, inkludert fremmede og til og med fiender. Det ble videre lagt særlig vekt på forpliktelsen overfor de svakeste. Dette ble særlig tydelig ved avvisingen av barnedrap og omsorgen for vanføre, syke og fattige. Den religiøst-etiske motivasjonen for pleien av syke hadde sin kraft i at den var både universell og partikulær: Den rettet seg mot alle, uavhengig av stand, og den rettet seg ofte mot de mest trengende og de fattige»

Sykehusenes opprinnelse. Del 1

Alle som har lest NT vet at Jesus ikke bare var opptatt av å frelse sjeler, han var også svært opptatt av å helbrede kropper. Dette var også en viktig del av de første kristnes tjeneste. De husket at Jesus hadde sagt, «jeg var syk og dere så til meg» og at han også hadde sagt «det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre gjorde dere mot meg“ (Matt 25.36 og 40).

 Kontrasten til romerne og grekerne var enorm: «Kontrasten er også bemerket av moderne historikere; «Når epidemier brøt ut» sier Howard Haggard så flyktet ofte romerne i frykt og etterlot de syke til å dø uten pleie og omsorg». Haggard bemerker videre at romerne så på det å hjelpe en syk person som et tegn på svakhet, mens de kristne i lys av hva Jesus underviste om å hjelpe de syke, trodde at de ikke bare tjente de syke, men også at de tjente Gud. Ved å gjøre dette fylte kristne det hedenske tomrommet som i det store og hele ignorerte de syke og døende, særlig når det var epidemier.»(«How christianity changed the world» Alvin J.Schmidt)

 Selv den berømte legen Galen flyktet fra Roma da en epidemi brøt ut, mens de kristne ofte ble igjen under epidemier og pleide de syke og døende. «Den hedenske keiser Julian som regjerte fra 361 til 363 klaget over mangel på medmenneskelig oppførsel blant romerne i forhold til de syke i kontrast til den kristne barmhjertighet» («How christianity changed the world» Alvin J.Schmidt)

Johns poetiske hjørne

Michelangelo

Kraften i uttrykket

de kraftfulle kropper

Michelangelos varemerke

fra Det Sixtinske kapell

til kraften i David

Men ømheten i pieta

et ungdomsverk

Universitetenes opphav

De store institusjonene i vårt samfunn som f. eks. universitetene, sykehus, sykehjem er ting vi tar for gitt, men de har alle sammen et opphav, de har ikke alltid vært der. Universitetene slik vi kjenner dem har sitt opphav i den europeiske middelalder. 

  Charles Homer Haskins sier i boka «The rise of universities at «Universitet og likeså katedraler og parlament er et produkt av middelalderen. Grekerne og romerne så merkelig det kan en høres hadde ikke universitet i den forstand som ordet har vært brukt de siste syv eller åtte århundrene. De hadde høyere utdanning, men det er ikke synonymt. Mye av deres undervisning i lov, retorikk og filosofi vil være vanskelig å forbigå, men det var ikke organisert i for av permanente undervisningsinstitusjoner…. I alle disse sakene er vi arvinger og etterkommere ikke av Aten eller Alexandria, men av Paris og Bologna».

Først i det tolvte og trettende århundre dukket det opp de første universitetene i Paris og Bologna og spirene til disse universitetene finner vi i klostrene og i katedralskolene. Ifølge Haskins er dagens universitet etterkommere av universitetene i Bologna og Paris. Universitetene som i dag mer eller mindre har fjernet seg fra sine kristne røtter, ble altså til og formet i en kristen kontekst og kultur.