Da barn ble fullverdige mennesker. Del 3

Når det gjelder abort, barnedrap eller å sette ut barn så hadde de kristne en helt annen holdning til det enn man hadde i den gresk/romerske hedenske kulturen. Vi ser dette gjenspeile seg i kirkefedrenes skrifter som jeg skal gi noen få eksempler på her. I Didache leser vi kapitel 2 at «du skal ikke drepe et foster ved abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn». I Barnabas brev kapitel 19 leser vi at «du skal ikke drepe et foster ved fremkalt abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn». Justin Martyr sier i sin Første apologi at «For at vi ikke skal gjøre noe urett eller ugudelig, har vi lært at å sette ut barn er onde menneskers verk»

Mange flere eksempler kunne vært gitt, men dette er tilstrekkelig til at vi kan si at disse tingene var utbredt, ellers hadde det ikke vært behov for at kirkefedrene skulle behøve å ta opp disse tingene i sine skrifter, og det gir oss en klarhet i hva som var den kristne holdningen til abort, barnedrap og å sette ut barn.

 O.M.Bakke konkluderer i boka «When children became people» med følgende: «Vi kan derfor si at ved begynnelsen av det tredje århundre var det en vell etablert kritisk holdning til alle former for barnedrap – enten ved abort, ved å sette ut barn eller  andre former for drap. «Kritisk» er egentlig et for mildt utrykk: disse praksisene ble helt og og holdent fordømt»