Klassisk kunst og modernismen

Modernismen hyllet fremskrittet og så med forakt på fortiden. Slik også i kunsten, de gamle mestre ble foraktet og det nye og innovative ble hyllet. Den klassiske kunsten som de gamle mestre sto for bygde på bestemte regler som for eksempel lineær og atmosfærisk perspektiv, og forskjellige komposisjonsmessige regler. Disse reglene ble brukt til å skape et verk som formidlet noe meningsfullt til betrakteren.

Modernismen var inspirer av bland annet Nietzsche som sa: "Den som ønsker å være skapende ... må først sprenge og ødelegge godtatte verdier" Resultatet av å følge denne filosofien ser vi i kunsten de siste hundre år. Langt fra å være skapende har den i stigende grad gjort kunsten meningsløs og kun ute etter å sjokkere.

Men den klassiske kunsten var ikke død. Etter å ha ligget på sidelinjen de siste hundre år, er den nå i ferd med å komme tilbake. Dette er en av de mer positive effektene av postmodernismen, som er åpen for fortiden i motsetning til modernismen som forakter den. Det har dukket opp stadig flere kunstskoler som baserer seg på klassiske idealer, et eksempel er The Florence Academy of Art, hvor jeg selv har gått på sommerskole.  Det har etterhvert dukket opp flere arenaer hvor klassisk figurativ kunst blir holdt i hevd. Ønsker du å ta en kikk på hva som rører seg på en av disse arenaene kan du for eksempel ta en titt på Art Renewal Center.