Marcion

Marcion, født i år 85 e. Kr. er en av de første store vranglærerne som kirken møtte. Veldig mye kunne vært sagt om Marcion og hans lære, han hadde for eksempel en del likheter med gnostisimen. Her tenkte jeg å ta opp en side ved hans vranglære som vi faktisk kan lære noe av. Marcion begikk den feil å fremheve et enkelt aspekt av evangeliet på bekostning av helheten. Han forenklet evangeliet til å dreie seg om «konflikten mellom tro og loven og gjorde det til det grunnleggende prinsipp som dominerte alt annet» («Heresies, Harold O. J. Brown)

Dermed kunne han ikke akseptere verken Det Gamle Testamentet eller flere av evangeliene. Det eneste han godtok i sin kanon var deler av Lukas evangeliet og ti Paulusbrev. Nå kan det ha vært flere grunner til at Marcion ikke godtok GT, blant annet hadde han det gnostiske synet at GTs Gud ikke var den samme som NTs Gud. Men her ønsker jeg å peke på Marcions forenkling av evangeliet hvor han satte konflikten mellom lov og tro som det dominerende prinsipp. Luther sto faktisk i fare for å følge Marcion med sitt sterke fokus på lov og tro da han vurderte å fjerne Jakobs brev fra NT. Som vi vet gjorde han ikke dette i motsetning til Marcion.

Men det er nettopp her vi har noe å lære. Vi står nemlig også i fare for å gjøre nettopp det som Marcion gjorde, vi har lett for å fremheve et aspekt ved evangeliet i en slik grad at det går ut over helheten eller at helheten blir tolket ut fra et enkelt aspekt. Biben sier at «summen av ditt Ord er sannhet.»(Salme119,160)

 Vi trenger også å innse og akseptere at Skriften inneholder mysterier og paradokser. Det er noe vranglærerne ofte ikke klarer å leve med dermed går man feil. Et eksempel er treenigheten, noe f. eks Jehovas vitne ikke aksepterer. En annen side er inkarnasjonen, at Jesus er både Gud og menneske, dette har vært gjenstand for vranglærer der man enten betoner Jesu Guddommelighet på bekostning av hans menneskelighet, eller man betoner han menneskelighet på bekostning av han Guddommelighet.

Som kristne må vil lære å leve med paradokser og mysterier, og vi trenger å høre hele Guds råd, og ikke fremheve et enkelt aspekt ved evangeliet i en slik grad at det går ut over helheten.