Sider fra min troshistorie. Del 1.

Etter å ha levd mer en femti år har livet gitt meg noen lærdommer. Da jeg ble en kristen i 1982 kom jeg raskt i kontakt med trosbevegelsen og slukte det jeg kom over av litteratur særlig av Kenneth Hagin og E. W. Kenyon. Det virket frigjørende for meg på det tidspunktet i livet og jeg følte snart at gjennom denne undervisingen at jeg hadde svar på det meste i livet. Uansett hva du spurte meg om hadde jeg svar. Nå over tretti år senere må jeg innrømme at jeg vet mye mindre og har færre svar en jeg hadde den gangen. Nå har jeg mer spørsmål enn svar. Men det er som Bibelen sier i 1Kor.13,12 «Nå forstår jeg stykkevis» Det har vært en viktig erkjennelse å komme til. Det bidrar til at jeg må være mer ydmyk i mitt forhold til andre kristne, og kanskje særlig til de som kommer fra en annen bakgrunn og tradisjon enn det jeg selv hører til. Jeg har måttet komme til den erkjennelsen at kristne fra andre sammenhenger har noe å berike mitt eget liv med. Vi ser alle stykkevis derfor trenger vi hverandre for å korrigere kursen i våre liv.

Jeg leser ikke Hagin eller Kenyon lengre. Noen smertefulle livserfaringer har tvunget meg til å ta et oppgjør med trosbevegelsen og mye av den undervisningen som den brakte med seg. Trosforkynnelsen har den fordel at så lenge livet går på skinner og alt er vel så kan den virke ganske så bra. Problemene for trosforkynnelsen oppstår når vi møter vanskeligheter i livet. Sykdom, psykisk lidelse eller andre problemer setter troforkynnelsens undervisning på prøve, for plutselig så virker ikke denne bevegelsens undervisning lengre. Vi har ikke lenger den seieren og glede vi bekjente og trodde på. Sykdom eller psykisk lidelse som ikke blir borte til tross for at vi følger trosbevegelses løsninger på våre problemer om å tro og bekjenne Guds ord.

Selv har jeg nok alltid hatt en svak psyke. Når jeg oppdaget trosforkynnelsen trodde jeg at jeg hadde funnet svaret på alle mine problemer en gang for alle. Men da min familie dro til Sverige for å gå på Bibelskole hos en av trosbevegelsens store skoler ble utfallet ikke helt som forventet. Denne skolen hadde på den tiden i 1987 et sterkt fokus på åndelig krigføring. Vi skulle krige mot djevelen og bruke tungetalen mot djevelen. Dette førte selvsagt til at fokuset ble på djevelen, og ikke Jesus,og i løpet av dette året gikk jeg og flere med meg inn i en psykisk lidelse med angst og tilløp til psykose Fordi jeg ikke visste om noe annet, så møtte jeg disse problemene med å skulle tro og bekjenne seier og helse, men dette virket nå bare mot sin hensikt og forsterket i stedet de psykiske lidelsene jeg hadde fått. Jeg reiste hjem fra Sverige med store problemer. Mitt problem var ikke bare angsten i seg selv, men fordi jeg hadde prøvd å bruke bønn og Guds ord for å prøve å bli kvitt angsten og fordi min psykiske lidelse hadde utviklet seg i et hektisk miljø av Bibellesning og bønn, så opplevde jeg det smertefulle at jeg ikke kunne lese Bibelen eller be lengre uten at det forsterket den psykiske lidelsen. Jeg ble bare mer stresset av å be og lese Bibelen .