Når vi går inn i stille og ordløs bønn, er det lett å forvente seg store følelser, og når det ikke
skjer blir vi lett skuffet. Men ordløs bønn er som all annen
kristen bønn en bønn fundamentert på tro, ikke på følelser.
Jesaja 30. 15 understreker dette: «I stillhet og tillit skal deres
styrke være.» Her sies det ikke at i stillhet og store følelser
ska vår styrke være, men i stillhet og tillit skal vår styrke
være. Når vi går inn i ordløs og stille bønn så gjør vi det i
tillit til Gud, med andre ord i tro. Basil Pennington sier i boka
«Centering prayer: Renewing an ancient christian prayer form»: «I
begynnelsen av bønnen tar vi et minutt eller to til å roe oss ned
og så beveger vi oss i tro mot Gud som bor dypt i vårt indre»(Min
oversettelse) Igjen så ser vi det poengtert her at vi går inn i
bønnen i stillhet og i tro til Gud som bor i oss. Baserer vi oss på
følelser blir vi skuffet, beveger vi oss mot Gud i tro blir vi møtt. Hebr.11.6 sier "Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar