Til deg den høyeste sier jeg;
«Hvorfor lar du deg ikke finne,
verken i det høye eller det dype
hvorfor skal min sjel vri seg i smerte
over ditt fravær, sjelens fravær?»
Til deg den uutgrunnelige sier jeg;
«Hvorfor all denne smerte,
fraværets smerte, sjelens ensomhet
sjelens mørke natt, i skyen av
ikkeviten,
skal det aldri ta slutt, når skal
solen stå opp?»
Til deg håpets Gud sier jeg;
«En spire av håp,en gnist av liv,
du skal ikke bryte et knekket rør
eller slokke en rykende veke,
en spire av håp, en gnist av liv.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar