Å gå til Gud med alt.

Vi kan komme til Gud med alle ting, og vi bør gå til ham med hele vårt liv, både det vi opplever som de akseptable sidene av oss selv, og det vi opplever som de uakseptable sidene av oss. Det vi ikke våger å gå med til noe menneske bør vi gå til Gud med. Når vi gjør det kan vi lettere falle til ro og bli stille. Gerard W. Hughes sier i boka «Gud i alt»: «Når vi faller til ro, kan vi se på vår frykt, bekymring, skyldfølelse, anger og smerte uten å bli overveldet av dem. Vi kan forestille oss at vi kommer til Gud og overleverer vår bekymring, vår frykt og vår smerte, en etter en. Denne øvelsen innebærer ikke at vi fornekter frykt og bekymring, skyldfølelse og syndighet; det er heller en erkjennelse av at de finnes, men at vi kan overlevere dem til Guds godhet, i den tro at Gud, den guddommelige alkymisten som stadig forvandler oss gjennom vår svakhet, også kan forvandle vår frykt og bekymring, skyldfølelse og syndighet til sin egen godhet»