Mer om ordløs bønn.

Det finnes mange måter å be på. En måte som har velsignet meg er stille bønn. Ganske enkelt å være stille innfor Gud. Salme 131 gir oss et eksempel på stille bønn. «Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg gir meg ikke av med slikt som er for stort og underfullt for meg. Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg.» For et vidunderlig bilde av stille bønn. Legg merke til at det ikke er Gud som gjør sjelen stille, nei salmisten sier at «Jeg har bragt min sjel til ro og gjort den ganske stille.» Men hvordan gjør vi det? Hvordan skal vi bringe vår sjel til ro og gjøre den stille?

Når vi setter oss ned for å være hos Gud i stillhet, opplever vi ofte det motsatte, nemlig masse tanker og distraksjoner. Hvordan skal vi forholde oss til distraksjonene? En metode som kan være til hjelp finner vi i en bok fra 1300 tallet, «The cloud of unknowing» skrevet av en anonym forfatter, Han anbefaler å ta et enstavelsesord og bruke det som fokus i møte med distraksjoner. Når du møter distraksjoner eller tanker, vender du tilbake til dette bønneordet. Selv bruker jeg ikke et enstavelsesord, men navnet Jesus. Jeg liker å bruke navnet Jesus særlig med tanke på det som står skrevet i Rom.10.13 «Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst» Navnet Jesus representerer alt han er og har, og ved å fokusere på det retter vi blikket mot Jesus selv. Hebr. 12.1-2 sier «la oss legge bort alt som tynger og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikke på ham som er troens opphavsmann og fullender Jesus.» Her ser vi hvordan vi i møte med alt som livet bringer oss skal vende tilbake til og fokusere på Jesus. Du skal ikke bruke navnet Jesus som et mantra som du stadig gjentar, men noe du vender tilbake til når distraksjoner kommer, som en hjelp til å bli værende hos Jesus. Anna Romskov Laursen sier i boka «Veier til helhet»: «Ordet er ikke et mantra som skal ha fokus eller gjentas uavbrutt i meditasjonen. Det er et hjelpemiddel til å være hos Gud. Det er et overgivelsesord, et hengivelsesord, et ord du bruker for å bli værende hos Gud.»

Men er ikke dette noe østlig? Faktisk ikke. Som nevnt kommer inspirasjonen til dette fra en kristen forfatter fra 1300 tallet, og i boken «Veier til helhet» påpeker Anna Romskov Laursen at denne anonyme forfatteren igjen hentet inspirasjon fra munken Johannes Kassian(Johannes Cassianus) som levde på 3-4 hundretallet.

I dag kalles denne type bønn også for sentrerende bønn. Anna Romskov Laursen skriver følgende i boka «Veier til helhet»: «Sentrerende bønn er en enkel og lettlært meditasjonsform som handler om å være og hvile hos Gud som bor i oss. Vi bruker et hjelpeord i meditasjonen, men det skal ikke gjentas uavbrutt, bare hjelpe oss til å bli værende hos Gud...Sentrende bønn er en vei til den dype hvilen i Gud. Den kan hjelpe oss til å leve ut fra det indre senteret vårt midt i hverdagen, med et indre rom av stillhet og med oppmerksomheten vendt mot at Gud er i alt.» Videre gir hun oss følgende enkle instruksjoner i hvordan du kan praktisere denne form for bønn:

«- Vend oppmerksomheten mot Gud som bor i deg.

- La hjelpeordet være stille tilstede i deg og hjelpe deg til å bli værende hos Gud

- Hver gang du blir oppmerksom på noe, vend tilbake til Gud ved å bruke hjelpeordet.»