Gudslengsel

Fil 2.13 sier; «For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.» Det er Gud som virker i oss og skaper lengsler i vårt indre. Lengsel etter ham selv og lengsler etter å gjøre hans gode vilje. Hvis det vi gjør for Gud ikke springer ut av en lengsel i fra vårt dypeste vesen, da springer det ut fra pliktfølelse slik den eldste sønnen i historien om den fortapte sønnen levde sitt liv. Den fortapte sønnen som hadde kastet bort sin arv i synd kommer til seg selv og går hjem til sin far. Faren tar i mot ham med glede og steller i stand en stor fest for ham. Da den eldste sønnen ser dette han som har tjent sin far i alle år sier han til sin far: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine.» (Luk.15.29)Noe så tragisk som dette er . Her er en som alltid har gjort det rette, men som har et hjerte fullt av bitterhet. Her er en som har tjent ikke ut fra en indre lengsel, men fra pliktfølelse, men å tjene Gud ut fra plikt, kommer ikke i nærheten av å være hva han hadde tenkt for oss. Nei han virker i oss lengsel ikke plikt. 

Gerard W. Hughes sier i boka «Gud i alt» at «Gud er kjærlighetens Gud. Hvis Guds kjærlighet til oss ikke på noen måte er knyttet til våre egne dypeste lengsler, kan ikke Gud være kjærlighetens Gud,men befalingens Gud. Hvis Guds vilje for deg og meg ikke er knyttet til våre dypeste lengsler ville vi bli tvunget til å ignorere våre dypeste lengsler og sette vår lit til en eller annen autoritet utenfor oss selv... Hvis det essensielle i religionen virkelig er at vi skal ignorere våre egne dypeste innerste lengsler og overgi oss til en ekstern autoritet, så ville vi gjøre rett i å nekte en slik overgivelse og fornekte religionen – selv om det skulle koste oss livet... Alternativet til døden ville være et liv i fornektelse av alle våre lengslers Gud, en fornektelse av den Gud som nærmere oss enn vi er til oss selv. Hvis vi noen gang skulle la oss fullstendig styre av en slik autoritet, ville det være et tegn på den dødelige sykdommen «pliktens forherdelse», som gir seg ut for å være rettroenhet, en infeksjon som dreper Guds kjærlighet og blokkerer kommunikasjonen med Gud i dypet av vår sjel...Ettersom Gud er kjærlighetens Gud, vil Gud alltid dra oss til seg- aldri jage oss. Gud er alltid dragende, og hvis en indre lengsel er fra Gud vil den alltid ha et snev av dragning i seg uansett hvor krevende og smertefull den aktuelle oppgaven er.»