Troens faser.

Vår tro går gjennom flere faser. Som barn tror vi kanskje fordi våre foreldre gjør det. Når vi blir voksne blir troen noe mer bevisst og moden, men det er også mulig at troen stagnerer i en tidlig fase. Vi tror fordi vi alltid har gjort det og har aldri reflektert så mye over troen og hva den betyr. Livskriser vil ofte utfordre troen og gjøre oss mer bevisst på hva vi tror og hvorfor. Det blir legitimt å stille spørsmål ved dogmer eller det vi tror på. For noen betyr det at man rett og slett mister troen under en livskrise, kanskje nettopp fordi man ikke har reflekterte så mye over troen i forkant, og når krisen kommer er man ikke forberedt på at noe slikt kunne skje.  Alt man opplever er at troen ikke lenger fungerer på samme måte som da livet gikk på skinner. Men for mange vil troen være en redningsplanke undere en livskrise og man kommer styrket ut på den andre siden, men kanskje med en tro som er annerledes en den man hadde da man gikk inn i krisen.'

En modning av troen kommer med evnen til å undre seg. Torborg Aalen Leenderts sier i boka «Når glassflaten brister: «vi mennesker er skapt med en evne til å undre oss. Denne evnen må også prege troen – fordi Gud aldri kan fanges eller kontrolleres av vår tanke. Gud vil alltid sprenge alle våre forestillinger om ham, noe som henger sammen med Guds trancendens at han overskrider alt hva vi kan fatte. Glemmer vi denne sannhet…kan religionen forvandles til et dødelig virus i menneskets sinn og hjerte. Dette viruset frastjeler oss vår menneskelighet og får oss til å tro at vi er i besittelse av den absolutte sannhet om Gud.» Dette opplevde jeg selv da jeg fikk en av mine første møter med angsten. Min tro var preget av trosforkynnelsen med dens forestilling om å ha den absolutte sannhet om Gud og det åndelige livet. Mitt møte med angsten i denne forestillingsverden, hvor plutselig ikke noen av de åndelige prinsipper jeg hadde bygget livet mitt på fungerte lenger, gjorde at jeg måtte lære å nærme meg Gud på en annen måte.

Leenderts sier videre at «Sann tro, derimot rommer en erkjennelse av egen uvitenhet og egne begrensinger og en åpenhet for hva andre mennesker er kommet fram til…Troen henter sin styrke fra den levende Gud, ikke fra de oppfatninger og meninger man til enhver tid måtte ha.»