Kallet. Del 1

Kallet fra Gud er grunnleggende i kristenlivet. Ja selv det at vi er kristne, har jo sin bakgrunn i at Gud har kalt oss til seg selv. Matt. 4.21 sier «Da Jesus gikk videre, så han to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far og bøtte garn. Han kalte dem, og straks forlot de båten og faren og fulgte ham». Jesus kaller oss i den livssituasjonen vi er i. Vi behøver ikke gjøre noe spesielt for å bli kalt av Gud. Bare en åpenhet for Gud når han kaller oss er nok. Først og fremst er vi kalt til felleskap med Jesus.1. Kor. 1.9 sier «Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin sønn, Jesus Kristus, vår Herre». Ikke noe kall av noe slag kommer før dette, eller er viktigere en dette, at vi er kalt til felleskap og samfunn med Jesus.

Men det finnes også et kall til tjeneste, et livskall. Dette er ikke nødvendigvis et kall som må komme til utrykk i en bestemt form men i funksjon. For å finne mitt livskall må jeg speile meg selv i Gud og også i andre mennesker. Otto Rimås sier at «Mennesket er skapt til felleskap. Det skal ikke definere seg bare internt, inne i seg selv. Det er med gudommelig vishet skapt til å være avhengig av andre for å finne sin identitet. Det er i andre jeg møter meg selv. Det er i andres ansikt jeg ser mitt eget. Det er i andres sjel jeg lærer å kjenne min egen. Det er i andres autensitet jeg utvikler min egen».(Kallet…til et liv i frihet s.35)

Vi skal ikke bare speile oss i andre mennesker, vi skal også få speile oss i Gud. Otto Rimås sier «En av de mest ødeleggende konsekvensene av at mennesket vendte Gud ryggen, var at det dermed mistet ansikt-til-ansikt kontakten med sin Skaper. Det vet at det bare er i intim nærhet med Gud, der hans liv møter menneskets, at det kan se seg selv og leve helt og fult. Mennesket er innerst inne klar over at Gud er den eneste sjansen til ekte speiling av dets eget jeg, slik at det kan forstå hvem det er».(Kallet…til et liv i frihet s.35 -36)