Kallet. Del 3

Vi trenger både å se hvem vi er, men det er også viktig å innse hva og hvem vi ikke er. I forhold til kall er dette særdeles viktig. Prøver vi å være noe vi ikke er, sliter vi oss ut. Døperen Johannes var veldig bevisst på dette. Da noen prester og levitter spurte Johannes hvem han var svarte han: «Jeg er ikke Messias». «Hvem er du da» spurte de, «er du Elia?» «Nei det er jeg ikke» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei» svarte han. «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» Han sa «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren.»

Otto Rimås sier «Det gjelder å se både sine begrensinger og sine muligheter, både hvilke oppgaver man ikke har, og hvilke man har.»(Kallet…til et liv i frihet s.38) Det det først og fremst gjelder er å være tro mot seg selv. Otto Rimås sier. «Mitt kall er å leve sant og la det autentiske komme frem. Dypest sett er mitt kall som menneske å være den jeg er…Det må være målet med mitt liv, å være ekte og sann mot meg selv, og streve etter å være nettopp den jeg er. Det er det som skal foredles og lokkes fram. Det er det som skal gis næring og livsrom, Det er i det autentiske jeg skal slappe av, både i det jeg er og i det jeg gjør.» (Kallet…til et liv i frihet s.40)

Dette står på mange måter i motsetning til hva mange av oss tenker med hensyn til kall. Er det ikke slik at Gud kaller meg til noe jeg ikke kan eller føler for, for så å gi oss kraft til å gjøre det jeg ikke kan eller vil? Selvfølgelig vil Gud gi kraft til det vi skal være og gjøre for ham, men det er en misforståelse at vi skal gjøre noe vi føler står i motsetning til den jeg er dypest sett er Otto Rimås sier:. « Derfor er det viktig å søke svaret på kallsspørsmålet i hvilke evner jeg har. Kall er fra dens synsvinkelen å stille sine evner og ressurser til Guds disposisjon» (Kallet…til et liv i frihet s.49)