Kallet. Del 2

Kall gjelder ikke bare noen utvalgte få som skal stå i en heltidstjeneste for Gud.  Gud har gitt oss alle talenter og gaver som er tenkt å være en velsignelse for andre. Men vi opplever av og til, og noen av oss mer enn andre, at vårt selvbilde holder oss tilbake og hindrer oss i å gå inn i det vi er kalt til. Vi føler oss svake og udugelige.

 Otto Rimås sier «En av de største hindrene for kallsbevissthet  er jeg-svakhet. Den som ikke har funnet seg selv, har vanskelig for å ta tydelig stilling og fatte beslutninger. Det finnes en sammenheng mellom bevisstheten om egen identitet og mot til å leve…Mange mennesker kjemper og sliter med sitt selvbilde. Det dårlige selvbilde blir som en ond nedadgående spiral, en selvoppfyllende profeti om utilstrekkelighet og udugelighet. …En av de viktigste oppgavene for menigheten er på alle tenkelige og utenkelige måter å styrke den som er svak, og reise opp den som har falt….Hva kan være viktigere enn å bygge opp identiteten hos mennesker som har fått ødelagt sitt selvbilde? Hva kan være mer forenlig med Guds tanke enn å reise opp jeg-styrken hos mennesker som har blitt marginalisert til og med overfor seg selv? Hva kan være et bedre uttrykk for Guds kjærlighet enn å gi den redde livsrom, og øke den jeg-svakes styrke? Det er viktig for oss alle å bli bekreftet. Vi trenger å føle oss akseptert og respektert for det vi er. Vi må få vite at vi duger, at vi ikke trenger å se ned på oss selv, at vi kan reise oss opp og gå. Vi må befris fra mismot over at vi ikke er verdt noe og ikke kan gjøre noe vettig, verken for mennesker og Gud. Å leve helt er å våge å leve med både talenter og svakheter…Du får være svak, men du trenger ikke å se ned på deg selv. Du duger fullt ut som du er, og du kan vokse mye. Herren vil hjelpe deg».Kallet…til et liv i frihet s.37)