Kallet. Del 5

Hva så med våre svakheter De er ofte et problem og en hindring for oss, men ikke for Gud. Er det ikke nettopp den svake som Gud fremhever og kaller 1. Kor 1.26-29 sier så fint «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud»

Det er ikke slik at vi må vente til vi blir sterke med å tjene Gud, nei vi kan tjene Gud der vi er og i den situasjonen vi er i, for midt i vår svakhet er hans styrke. 2.Kor 12.9 sier «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

Men noen ganger er vi i en livssituasjon hvor det å tjene Gud er vanskelig og kanskje til og med umulig. Vi kan være rammet av for eksempel sykdom eller angst og depresjon. Vi er i en livssituasjon hvor vi har mer enn nok med å overleve. Det er tider hvor vi ikke skal utføre noen tjeneste for Gud, men hvor vi skal la Gud betjene oss. Men i det at vi betjenes av Gud legges grunnen for tjeneste. 1Joh.4.19 sier «Vi elsker fordi han elsket oss først»