Stillhet.

Vi er omgitt av støy. Trafikken, tven og radioen sørger for at det aldri er stille rundt oss. Samtidig er vårt behov for stillhet påtrengende Ja Georges Bernanos sier i boken «En landsbyprests dagbok» at «Det er tausheten, stillheten som bevarer oss.» Det beste vi kan gjøre er å sette av tid til daglig stillhet. Kanskje så lite som ti minutter. Problemet vi opplever når vi er i stillhet er at selv om vi har kvittet oss med støyen rundt oss og satt oss ned for å være stille, det er den indre støyen vi opplever. Det er ikke måte på hvor mye viktig vi kommer på når vi setter oss ned for å være i stillhet. En hjelp når vi skal være i stillhet kan være å påkalle Jesu navn. Hver gang du opplever noe som vil forstyrre deg fra å være i stillhet, det være seg ytre eller indre forstyrrelser, kan du vende tilbake til navnet Jesus og viske det stille for deg selv samtidig som du vender din oppmerksomhet mot ham. En annen hjelp for å være i stillhet kan være et gripekors, eller Jesuskransen som har såkalte stilleperler, hvor du holder på stilleperlene samtidig som du er i stillhet.

Salmer 131 sier «Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg gir meg ikke av med slik som er for stort og underfullt for meg. Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg»