Guds allmakt.

Gud er allmektig, men hvordan kommer hans allmakt til uttrykk. Det finnes flere teorier om dette. En går ut på at Gud styrer og kontrollerer alt i verden. Alt som skjer er Guds vilje. Problemene med et slikt syn er åpenbare. Dersom Gud styrer alt er han i tilfelle også den som står bak det onde. Dette bryter med prinsippet at Gud er bare god. En annen teori hevder at Gud er allmektig, men at vi må be om at Guds vilje skal skje på jorden. Gud vil alltid svare på våre bønner, han vil helbrede oss og sørge for oss på alle måter. Denne teorien kræsjlander fordi alle erfaring tilsier at det ikke er tilfelle. Mange har bedt til Gud om helse eller utfrielse fra det vonde i livet og ikke fått svar.

Begge disse teoriene om Guds allmakt kan fungere veldig fint så lenge livet går på skinner og alt er vel. Men den dagen når katastrofen inntreffer; Man blir alvorlig syk, mister et barn i en bilulykke eller på andre måter opplever vonde ting i livet, får disse måtene å se på Guds allmakt en alvorlig knekk. Dette er gudsbilder som i katastrofen går i stykker for oss og som vi ikke lengre kan tro på. Det tragiske er når noen forlater troen helt fordi det gudsbilde de hadde ikke lengre korresponderte med virkeligheten.

Spørsmålet er om disse måtene å se Guds allmakt på gir oss gudsbilder som er falske. Finnes det en annen måte å se Guds allmakt på som vil gi oss et gudsbilde som holder når katastrofen inntreffer i våre liv. Torborg Aalen Leenderts skriver i boken «Gud og det vonde» om det å se Guds allmakt som kjærlighetens makt. Dette gir mening all den tid Bibelen beskriver Gud nettopp som kjærlighet. Gud er kjærlighet, og dermed blir hans allmakt kjærlighetens allmakt. Dette kommer i all sin fylde med Jesus som kom og døde for oss nettopp fordi vi var gjenstand for Guds kjærlighet. Jo.3.16 sier «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Og 1. Jo.4.9-10 sier at «Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærlighetene er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder.»

Men hvordan skal vi få Guds kjærlighet og dens makt inn i våre liv? Jo Guds kjærlighet må inviteres inn i våre liv. I Joh. Åpenb. 3.20 sier Jesus; «Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham, og han med meg.» Jesus vil aldri trenge seg ubedt inn i våre liv, det er vi som må invitere ham inn, og da vil han komme inn og møte våre dypeste behov enten våre liv er på topp eller på bånn. Og det betyr at vi må invitere Jesus inn i alle kriker og kroker av våre liv og bringe både de sterke, de svake og de uakseptable sidene av oss til ham slik at han med sin kjærlighet kan forvandle oss.

Ole Hallesby sier i boken «Fra bønnens verden» at «å be er å lukke Jesus inn» Lukk ham inn i ditt i ditt liv. La ham få elske hele deg. Kom til ham med hele ditt liv både sterke og svake sider. Det er annerledes å utlevere seg til en Gud som er kjærlighet en til en Gud som angivelig står bak vanskeligheten i ditt liv eller en Gud som du har lært at svarer på alle dine bønner, men som synes å ikke høre din bønn. En Gud som er kjærlighet og som kan inviteres inn i ditt liv med alt det rommer, er et gudsbilde som er mer slitesterkt selv om ikke dette gudsbilde heller gir noen endelig og utfyllende svar på det ondes problem og hvorfor vi opplever vonde ting.

Dette betyr ikke at vi ikke kan be om helbredelse eller at Gud skal gripe inn i vårt liv og forandre våre omstendigheter, men det betyr at Guds allmakt kommer til utrykk som kjærlighet i våre liv uansett om han forandrer våre omstendigheter eller ikke. Paulus gjorde en erfaring på dette området som kan tjene som et eksempel. I 2. Kor. 12 forteller Paulus om hvordan han har fått det han kaller en «torn i legemet». Han ber Gud tre ganger at denne tornen skal bli tatt fra ham,men Gud svarer Paulus i v.9 «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» Paulus opplevde at tornen i legemet ikke forsvant, hans omstendigheter ble ikke forandret, i stedet ble han i sin svakhet møtt av Gud og forvandlet på det indre plan og fikk styrke til å leve med tornen i legemet. Kjærlighetens allmakt er nok for oss. Den kan møte oss på dypet av vårt indre uansett omstendigheter. Rom 8. 35 sier «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet eller sverd?» Det implisitte svar på dette er at ingen av våre omstendigheter eller livsvilkår kan skille oss fra Guds kjærlighet. Gud er alltid klar til å komme oss i møte som kjærlighetens allmakt.