Ensomhet og Gudsnærvær.

Ensomhetsfølelsen i det å være syk kan være vond å bære. Selv om du har mennesker som elsker deg og støtter deg er du til syvende og sist alene med din sykdom. Denne ensomhetsfølelsen kan forsterkes ytterligere ved at man kan føle at også Gud er borte, og da føler du deg virkelig alene. Noen gangere kan sykdomstilstander være en medvirkende årsak til at vi ikke føler Guds nærvær. For eksempel ved angst eller depresjon. Men så rart det en kan høres er Gud nærværende også i sitt fravær. Gud er bare tilsynelatende borte. Du føler at han er borte, men han er der. Du derimot kan være fraværende fra Gud og deg selv. Augustin sier «Se, du var i mitt indre, men jeg var utenfor og søkte deg der ute.» Slik kan vi også gjøre noen ganger. Vi ser ikke skogen for bare trær. Vi leter etter Gud, men han har vært tilstede hele tiden. Det er vi som har vært fraværende. Dette innebærer ikke nødvendigvis at vi føler Guds nærvær, men vi kan vite at han er der uansett hva vi føler eller ikke føler. Grunnlaget for å vite at Gud er tilstede finner vi i Guds Ord. Ordet sier klart at Gud er tilstede i våre liv, og da må vi hvile i det. Joh. 14.21 sier «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»