Om vennskap

Jeg har nettopp lest en bok av den romerske filosofen, forfatteren og statsmannen Marcus Tullius Cicero (106-45 f. Kr.) om vennskap. Selv om han var en hedensk mann har han mange gode ting å si om vennskap, og jeg vil dele noen av hans tanker her. Jeg tror det er mye godt vi kan ta med oss på vegen.

Vennskap er noe dyrebart, som vi bør hegne om. Vi har gjerne mange bekjente, men kanskje bar noen få virkelige og nære venner. Vennskapets kraft ligger i at vi på en eller annen måte har en felles plattform. Cicero sier: «Jeg nøt det hvori hele styrken i et vennskap ligger: en fullstendig overensstemelse i ønsker, interesser og meninger.» ( Marcus Tullius Cicero «Om vennskap» s.172)

Gode venner som vi kan stole på både i gode og onde dager er gull verdt, og vi bør dyrke vennskapet så godt vi kan i gode dager, så vil vi ofte beholde det også i onde dager. Cicero sier: «Hvordan kan et liv være verd å leve, som Ennius sier om det ikke hviler på venners gjensidige velvilje? Hva er herligere enn å ha en du kan våge å snakke med om alt som om du snakker med deg selv? Hvordan kunne din glede ved medgang være så stor hvis du ikke hadde noen som gledet seg like meget over den som du selv? Og det ville være vanskelig å utholde motgang uten å ha en som ville ta den enda tyngre enn du selv»( Marcus Tullius Cicero «Om vennskap» s.175)

Kjærlighet og respekt er basisen i et hvert sant vennskap og om det sier Cicero: «For likesom vi er gavemilde og rundhåndete ikke fordi vi vil kreve gjengjeld...slik tror vi at vennskap bør ettertraktes, ikke fordi vi er drevet av et håp om belønning, men fordi det fulle utbytte av vennskap ligger i kjærligheten selv.»( Marcus Tullius Cicero «Om vennskap» s.179)

Et vennskap er som regel av det gode, men det kan også finnes vennskap hvor man blir bedt om å gjøre noe uredelig for en venns skyld. Om dette sier Cicero «La det derfor slåes fast som en ubrytelig regel at man hverken skal be om uhederlige ting, eller gjøre dem om man blir bedt om det. Det er en uanstendig og helt uakseptabel unnskyldning å påberope seg, både når det gjelder alle andre forseelser og særlig dem som er retter mot staten, at man begikk dem for en venns skyld...La derfor dette bli fastsatt som den første lov for et vennskap: Vi skal be våre venner bare om det som er hederlige.»( Marcus Tullius Cicero «Om vennskap» s.183 og.183)

Vennskap består av mer enn å ha noen man kan ha nytte av. Og den nytte man kan ha av en venn er den som springer ut av kjærlighet. Om detter sier Cicero: «Jeg mener videre at de som antar at vennskap oppstår av nyttehensyn, tar bort vennskapets elskeligste trekk. For det er ikke så meget den fordel vi oppnår gjennom en venn, som det er hans kjærlighet i og for seg som gjør oss glad. Den tjenesten en venn gjør oss, er kjærkommen bare under den forutsetning at den springer ut av ekte iver.»( Marcus Tullius Cicero «Om vennskap» s.185)

Trofasthet er selve bærebjelken i et vennskap, og ens sanne venner ser en når vanskeligheter oppstår i livet. Cicero sier: «Man ser sin sanne venn når lykken slår seg vrang. Det er imidlertid på de to følgende punkter at folk flest gjør seg skyldig i karakterløshet: Enten ringeakter de en venn, eller så svikter de ham når han har motgang. Den som i begge disse situasjoner viser seg som pålitelig, konsekvent og uforanderlig i vennskapet, bør vi derfor anse for å tilhøre en ytterst sjelden og nesten guddommelig klasse av mennesker. Grunnpilaren i den uforanderlige og konsekvente holdning som vi søker i vennskapet er trofasthet.»( Marcus Tullius Cicero «Om vennskap» s.190)

Men også Bibelen har mye godt å si om vennskap. Jesus sier i Joh.15.13-15 følgende ting om vårt vennskap med ham: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lengre tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.»

Til slutt vil jeg bare gjengi et av de vakreste diktene jeg vet om, og som handler om vennskap., skrevet av Kolbein Falkeid:

«Det er langt mellom venner,

mellom venner står mange bekjentskaper

og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer

langt borte i fjellmørke.

Du kan ikke ta feil av dem»