Forfølgelser

Vi lever i en tid hvor det foregår forfølgelse av kristne på en stor skala flere steder i verden. Men hva med oss selv. I hvilken grad er vi beredt på stå for Jesus selv om det skulle innebære forfølgelse? Vi kjenner alle til Peter som sa til Jesus at «Om jeg så skal dø med deg vil jeg ikke fornekte deg» (Mark 14.31). Og vi vet alle hvordan det gikk; Han fornektet Jesus flere ganger kort tid senere. Det er vel ingen gitt å vite for sikkert hvordan det er å møte forfølgelse men det finnes noe vi kan gjøre for å forberede oss på det. Når vi leser Bibelen så ser vi at forfølgelser er mer å regne for normalen enn slik vi har hatt det her i vår del av verden. «. Tim 3. 12 sier rett ut at «Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus skal bli forfulgt»

Det å være forberedt på å bli forfulgt er et indre anliggende. Det innebærer å sette Jesus foran alt annet i våre liv, og elske ham over alt annet. Kjærligheten til Jesus er grunnleggende når det kommer til forfølgelser for Paulus sier i 1.Kor 13.3 at «Om Jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet» Det å elske Jesus både forbereder oss på å bli forfulgt, og det kan gjøre oss utsatt for forfølgelser. Først når vi elsker er vi beredt til å tåle forfølgelse for hans navn skyld. Det innebærer også vårt forhold til Guds Ord. Vi må elske Ordet og la det slå dype røtter i vårt indre.

I Mark.4 leser vi om såmannen som sår Ordet inn i hjertene. Det står blant annet om at såmannen sår ordet og at noe falt på stengrunn. Når Jesus skal forklare lignelsen om det som falt på stengrunn sier han i Mark 4.16-17 «På samme måte er det med dem som ble sådd på stengrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyldt, faller de straks fra» Dette er meget interessante vers. Legg merke til hvorfor forfølgelser kommer; de kommer for Ordets skyld. Det er for å røve Guds Ord ut av hjertene at forfølgelsen kommer, og det som er viktig når det skjer er at Ordet har fått slå dype røtter i våre hjerter. Det var det som manglet i de som ble sådd på stengrunn, de hadde ingen rot. Videre sier Mark 4 20 at «de som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti fold,, noen seksti fold og noen hundre fold.» Det som er konklusjonen her er våre hjerter. I hvilken tilstand er de. Både stengrunnen og den gode jord tok imot Ordet med glede, men forskjellen var at den gode jord bar frukt. Den gode jord lot Ordet slå dype røtter, mens stengrunnen ikke lot Ordet slå rot.

Jesus må bli vår Herre og vi må elske Jesus og Guds Ord nok til at de får slå dype røtter i våre indre, først da er vi rede til å møte forfølgelser og bli stående i troen Dette er ikke noe vi gjør i egen kraft, men gjennom Guds nåde og kjærlighet  og ved å la oss bli fylt av Den Hellige Ånd. Vi husker Peter som fornektet Jesus, men som etter at han var blitt fylt av Den Hellige Ånd sto fram og forkynte Guds Ord med frimodighet.