Håpet.

Vi er kalt til et liv i tro, men tro forutsetter også noe annet nemlig håp. Hebr. 11.1 sier at troen er "sikkerhet for det som håpes". Troen er med andre ord garantien for at vi en gang skal få det vi håper på. Kol.1.5 sier at "Det dere håper på, ligger ferdig for dere i himmelen. Men alt nå har dere fått høre omdet gjennom sannhetens ord evangeliet". Håpet er det som holder oss oppe når livet røyner på og blir vanskelig. Uten håp synker vi ned i fortvilelse. Derfor er håpet så viktig for oss. Men vi har på en måte glemt håpet. Det forkynnes ikke så ofte om hva håpet betyr og innebærer for oss. Paulus sier i 1. Kor 13. 13 at «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet.» Håp er med andre ord noe som blir stående, og en gang skal det som vi håper på her nede på jorda bli virkeliggjort for våre øyne. Vi har et håp om  «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner»(1Pet. 1.4)

Denne arven er noe vi ikke opplever fult ut i den nåværende tid, vi opplever sykdom, sorg og smerte, vi synder og vi plages av alt det urene rundt oss. Men vi er ikke overlatt til oss selv. Gud har gitt oss Ånden som pant på vår arv. Ef.1.13-14 sier at «I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, og som er pantet på vår arv, inntil forløsningen kommer for Guds folk, til pris og ære for hans herlighet» Den Hellige Ånd er gitt oss som garanti for at det vi håper på skal få sin oppfyllelse. Det at vi har et håp om at noe skal komme hjelper oss til å holde ut når livet er vanskelig. Vi vet at det kommer noe bedre, og Ånden er garantist for det. Rom 8.23-26 sier «Men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser da venter vi med tålmodighet».

 Mens troen er rettet mot nuet, er håpet alltid rettet mot framtiden. I alt det vonde vi opplever og ser rundt oss i verden har vi håp. Håpet er det som motiverer oss til å leve rett. 1Jo. 3.2-3 sier «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham renser seg, likesom Kristus er ren». Faktisk er det slik at håpet er en beskyttelse for vårt sinn og våre tanker. 1 Tess 5.8 sier at vi skal ha «håpet om frelse som hjelm» Håpet blir i Hebr. 6. 19 beskrevet som et anker. «Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel». Håpet forhindrer med andre orde sjelen fra å bli drevet hit og ditt av «vinden». Så selv om håpet er rettet mot framtiden, og ser frem mot det som skal komme, har det betydning for vårt liv i nuet. Det hjelper oss når livet er vanskelig, det gir oss beskyttelse av vårt tankeliv og våre sinn og det forankrer oss slik at vi ikke drives hit og dit.