Kjærlighet.

1Kor.13.13 «Så blir de stående disse tre: Tro håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». Kjærligheten er størst fordi den handler om Guds vesen, den han først og fremst er. 1 Joh.4.16 sier rett ut at «Gud er kjærlighet» Det går ikke an å kjenne Gud uten samtidig å kjenne hans kjærlighet, for Gud er kjærlighet. 1. Joh. 4.9-10 sier at «Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder» Kjærligheten starter med Gud og at han har elsket oss. Vår kjærlighet er alltid en respons på Guds kjærlighet til oss, Ja i prinsipp kan vi ikke elske uten at vi selv er blitt elsket av Gud 1. Jo. 4 . 8 sier at «Den som ikke elsker har aldri kjent Gud for Gud er kjærlighet» og 1. Joh. 4.19 sier at «Vi elsker fordi han elsket oss først»

 Kjærlighet viser ikke først og fremst ved følelser men handling. Vi ser dette faktum hos Gud i Joh. 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne» Når vi har tatt imot Guds kjærlighet til oss i Kristus fører det også til handling i våre liv eller burde hvertfall gjøre det. 1. Joh.3.16-18 sier «Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi våre liv for brødrene. Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer en nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, vår kjærlighet må være sann ikke tomme ord, men handling».

 Men handlinger alene er ikke nok, vi må i det vi gjør være motivert av Guds kjærlighet. 1Kor.131-3 sier «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet». Kjærlighet kan vi bare ta imot fra Gud ved å leve i hans nærhet og ved å la oss elske av ham, 1. Joh. 4.19 sier at «Vi elsker fordi han elsket oss først» og 1. Joh. 48 sier at «Den som ikke elsker har aldri kjent Gud for Gud er kjærlighet» Hans kjærlighet gjenkjenner vi på det følgende fra 1. Kor 13.4-8 «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbragt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort».