Fristelser og prøvelser. Del 2

Håpet kan være en trofast venn når vi møter forskjellige prøvelser. Paulus sier i Rom. 818 at «Jeg mener at det vi må lide her i verden ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår» Videre så sier han i v.23-25 «Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vært legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fult. For i håpet er vi frelst. Et håp som en ser oppfylt er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet». Uten håp er det vanskelig å komme gjennom prøvelser på en god måte. Håpet er det som holder oss oppe og som gir oss kraft til å gå gjennom prøvelser og vanskeligheter.

Men ikke bare møter vi prøvelser. Vi møter også fristelser av forskjellige slag. Hvordan skal vi møte disse? Bibelen gir oss gode råd også her. Når vi møter fristelser skal vi ikke slåss mot dem, det vi skal gjøre er å holde ut i dem. Jak 1.12 sier «Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham». Av og til kan vi tenke at vår fristelse er spesiell, og at ingen andre blir fristet slik som oss, men Paulus sier i 1. Kor.10.13 at «Dere har ikke møtt noen overmenneskelige fristelser. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det».

Et åndelig våpen vi har til rådighet når vi fristes er Guds ord. Når Jesus blir fristet av djevelen i ødemarken møter han fristelsen med Guds ord. Det er også noe vi kan gjøre. Å leve i Guds ord kan beskytte oss i fristelser Salme 119.11 sier «I hjertet gjemmer jeg ditt ord så jeg ikke skal synde mot deg». Et sted vi bør kjenne til og gå til når vi er prøvet eller fristet er nådens trone. Hebr.4.15-16 sier «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens troen, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.»