Å bli den du er. Del 2

Vårt sanne jeg er den jeg er i møte med Gud. Det innbefatter både mine sterke og svake sider. Og at jeg er beredt på å akseptere dem og bringe dem alle til Gud. Paulus hadde forstått dette. Han var ikke redd for sine svake sider. Ja han gikk faktisk lengre en å bare akseptere sine svake sider. I 2Kor 12.9 sier han rett ut: «Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» Paulus hadde forstått at hans svakheter ikke var en hemsko for hans åndelige liv, men en mulighet til indre forvandling gjennom Guds nåde,og Guds kjærlighet.

I boken «Kjærlighet og overgivelse skriver David Benner at «Nøkkelen til åndelig forvandling er møtet med Gud i sårbarhet... Vår naturlige tilbøyelighet er å ta med oss de mest presentable sidene ved oss selv når vi skal møte Gud. Men Gud vil at hele oss skal få være med i det guddommelige møte...Jesu lignelse om gjestebudet illustrerer hvordan det å møte Gud i vår sårbarhet er en prosess. I Luk.14,15-24 sammenligner Jesus Guds rike med en stor fest, Mange mennesker er invitert, men alle har en unnskyldning for ikke å komme. Rett før festen skal begynne, sender derfor verten tjenerne sine ut i byens gater og streder. Han ber dem hente inn fattige og uføre, blinde og lamme. Han gjør i stand spesielle plasser for disse på festen....på, et nivå kan denne liknelsen tolkes som en beskrivelse av en indre forvandlingsprosess. Forestill deg at Kristus holder gjestebud i dypet av vår egen eksistens. Han inviterer oss til å lete opp de fattige, uføre, blinde og lamme sidene ved vårt indre selv, for så å ta dem med inn til hans kjærlighetsfest. Her står klar til å omfavne dem med kjærlighet og ønske dem velkommen inn i selvets familie, den sammenhengen som han sakte vever sammen i den vedvarende forvandlingen av våre liv.

Derfor er det så synd når vi dukker opp i gjestebudet med bare de mest åndelige sidene av oss selv, og lar de sidene ved oss som virkelig trenger helbredelse og forvandling, gjemme seg i vårt eget dype mørke. «Å nekte vår egen skygge adgang til festen, hindrer den pågående samtalen, splitter livene våre på en farlig måte og etterlater oss sårbare for alt det vi har fornektet.»

Forvandlingen oppstår når vi tar med oss alle sidene ved oss selv inn til den kjærlighetsfesten som vår guddommelige vert har stelt i stand. De redde, sinte og sårede sidene ved oss selv kan ikke helbredes hvis ikke de legges åpne for den guddommelige kjærligheten. Derfor må vi møte Gud i vår sårbarhet og splittethet, ikke bare i vår styrke og integritet. Først når vi gjør dette kan de ødelagte og skjøre delene av vårt selv bli utsatt for den forvandlende kjærligheten.»

Vår sårbarhet og våre «skavanker» er med andre ord ikke en trussel, men en mulighet. Det er en mulighet til forvandling når vi lar Jesus elske oss med alle våre feil og mangler akkurat slik vi er. Alt starter med kjærligheten. Bare når vi vet at vi er elsket våger vi å komme med våre skrøpeligheter til Gud. Når vi aksepterer våre svake og sårede sider og bringer dem inn i Guds kjærlighets lys forvandles vi til vårt sanne jeg i Gud. Dette er en livslang pågående prosess, hvor vi i Guds lys blir var områder som trenger å bli elsket og forvandlet av Gud. Derfor er det så viktig at vi ikke fornekter og fortrenger disse sidene ved våre liv men i stedet bringer dem innfor Gud slik at vi kommer videre, og ikke stagnerer med masse fornektede og fortrengte sider av våre liv. Det er derfor nettopp ved å søke Gud og bringer hele vårt liv innfor ham at vi blir vårt sanne jeg mer og mer, og kan leve mer og mer autentisk.