Å bli den du er Del 1

Å bli den du er, er et utsagn av de store dybder. Du og jeg er ikke kalt til å være noen annen en den vi er. Alt for ofte sammenligner vi oss med noen andre, og blir skuffet over oss selv. Når vi en gang står foran Jesus kommer han ikke til å spørre oss hvorfor var du ikke som Paulus eller Peter, han kommer til å spørre oss hvorfor vi ikke var den vi egentlig er dypest sett, med våre svakheter og skrøpeligheter og de gaver og evner og det kall vi selv var gitt av Gud. Jeg er kalt til å være John og jeg er tatt imot av Jesus som John og jeg ønsker å møte Jesus igjen som John. Det er ikke noe som er så befriende som å bli kvitt det å hele tiden skulle sammenligne seg med andre, og å prøve å være noe vi ikke er.

Vi har alt for ofte et falskt jeg som vi viser opp for andre fordi vi er redde for nærhet og for det å fremstå som sårbare. Men finnes det et falskt jeg, finnes også et ekte jeg. Livet består i å i stadig større grad la vårt sanne jeg komme til syne, den er jeg dypest sett med alle våre feil og mangler, men også med alle våre gaver og vårt egentlige kall. David Benner sier i boken «The gift of being yourselv»)«Vi finner ikke vårt sanne jeg ved å søke det. I stedet finner vi det ved å søke Gud. For som jeg har sagt når vi finner Gud, finner vi vårt sanneste og dypeste jeg....Paradoksalt nok etter som vi blir mer og mer lik Kristus jo mer blir vi vårt unike sanne jeg»

Først når vi er den vi virkelig er kan Gud møte oss i all vår sårbarhet og forvandle oss. David Benner sier «Selv-aksept og å kjenne seg selv er dypt sammenknyttet. For å virkelig kjenne til noe om deg selv så må du akseptere det. Enhver ting om deg selv som du på dypet ønsker å forandre på må først aksepteres – til og med omfavnes. Selvaksept går alltid foran selvforandring».

Videre sier han: «Et hvert håp om at du kan kjenne deg selv uten å akseptere de tingene ved deg som du ønsker ikke var sant er en illusjon. Realiteten må bli omfavnet før den kan bli forandret. Vår kjennskap til oss selv vil forbli overfladisk inntil vi er villige til å akseptere oss selv slik Gud aksepterer oss – fullt ut og ubetinget akkurat slik vi er...Men inntil vi er forberedt på å akseptere det jeget vi virkelig er, så blokkerer vi Guds forvandlende arbeid med å gjøre oss til vårt sanne jeg som er skjult i Gud»