Keltisk kristendom del 6

Matt 14.13 "Da Jesus hørte dette, dro han derfra i båt over til et ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv"

Matt.14.23 "Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be."

Mark.1.35 "Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, sto han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der."

Jesus var kontemplativ. Han trakk seg tilbake til ensomme steder for å være alene og be i stillhet.

Ray Simpson sier i boka Keltiske veimerker at «Kelterne var kontemplative av natur. Eremitter, pilegrimer og troshelter oppsøkte forrevne klipper eller bortgjemte glenner i skogen for å være alene med Gud. Mange aktive kirkeledere søkte også til ensomme steder i faste – og adventstiden for å faste og be. I Irske klostre ble det vanlig at noen av munkene i perioder trakk seg bort fra fellesskapet ut i skogen eller til huler i nærheten»

Hva er så kontemplativ bønn. Den foregår best når vi har mulighet til å være alene. Som vi har sett både Jesus og kelterne trakk seg tilbake til ensomme steder. Det må understrekes at det er stor forskjell på å frivillig gå inn i ensomhet for å være med Gud og på uønsket ensomhet. For å være i ensomhet er vi ikke nødt til å dra ut i skogen, men kan finne oss en stille plass kanskje i vårt hjem hvor vi kan være alene. Kontemplativ bønn handler mer om å være en å gjøre. Ray Simpson sier at «Kontemplativ bønn er å nyte å være alene med Gud.»  Fortellingen om Martha og Maria er et eksempel på kontemplasjon; Maria setter seg ved Herrens føtter og lytter til ham. Marta er travelt opptatt med alt som skal stelles i stand, men Maria bare er innfor Herren i stillhet og lytter.

Per-Eive Berndtsson sier i boka «Vindarna från vester» «Når Paulus snakket om å «be uavlatelig» beskriver han uten tvil en form for kontemplativ bønn. Den kontemplative bønnen handler om sjelens stadige hvile i Gud, og denne type bønn er motsatsen til kontrollert bønn… kontemplativ bønn handler om å bare være seg selv, å være naturlig og «uprogrammert» innfor Guds ansikt. Tidvis har jeg opplevd att bønn i form av tungetale også er en slags kontemplativ bønn, en type bønn der man bare hviler i barnekårets glede… Kontemplativ bønn handler også om gleden over å være alene med Gud og bare regne med hans nåde i livet.» Salme 131 er et vidunderlig eksempel på kontemplativ bønn:

Herre, mitt hjerte

er ikke hovmodig,

mine øyne er ikke stolte.

Jeg gir meg ikke av med slikt

som er for stort og underfullt for meg.

Nei, jeg har bragt min sjel til ro

Og gjort den ganske stille,

Som et lite barn hos sin mor

Når det har stilt sin tørst;

Slik er min sjel i meg

Fordi kontemplasjon handler om å være innfor Gud i stillhet, møter vi ganske raskt på et problem, noe alle som har prøvd dette møter, nemlig vårt sinn. Det er ikke måte på hva hvor mye «viktig» vi kommer på når vi skal være i stillhet. Vårt sinn plaprer i vei om hva vi skal ha til middag, jeg skulle ha satt over vasketøy, hva kommer på tv i kveld, jeg skulle ha ringt den eller den osv. osv. En hjelp når vi skal være stille kan være å gjenta f. eks. navnet Jesus når vårt sinn prøver å distrahere oss. Bjørn Olav Hansen sier i boken «Ved stille vann» om det å gjenta navnet Jesus at «Dette er ikke en mekanisk oppramsing av lyd, som å uttale et mantra, det er derimot et kjærlighetsutrykk fra hjertet.» Dette er en viktig forskjell.

Noe vi kan gjøre er å be følgende bønn fra boka «Keltiske bønner» av Robert Van De Weyer skrevet av en som tydeligvis hadde prøvd å være i stillhet:

"Bønn om konsentrasjon

Hjelp mine tanker Gud! De streifer

omkring, drar av sted på de villeste

utflukter.

Når jeg er i kirken, løper de som ulydige

barn, krangler og lager problemer.

Når jeg leser Bibelen, rømmer de til fjerne

byer, fulle av vakre kvinner.

Mine tanker kan krysse havet med et

byks. De kan fly fra jorden til

himmelen og tilbake igjen på et eneste

sekund.

De kommer til meg i et flyktig øyeblikk,

Så drar de sin veg igjen.

Ingen lenker, ingen låser kan holde på

dem. Ingen straff kan tøyle dem, ingen

piskesnert kan skremme dem.

De glir ut av grepet mitt som halen på en

ål. De kommer feiende hit og dit som

svaler i flukt.

Kjære ærbare Kristus, som kan se inn i

hvert hjerte og lese hvert sinn, ta hånd

om mine tanker. Bring tankene mine

tilbake til meg og hold meg fast til deg."