Johns poetiske hjørne

Jeg lette etter min kjære,

på natterstid i duggvått gress.

Jeg undret på, hvor kan hun være

jeg går til vannet og ser noen gjess.

Men de vet ikke hvor jeg bør lete,

de har som andre gått til ro.

I den lyse sommernattens hete

jeg går i gresset uten sko

Da med et jeg ser min kjære

ut i vannet, legge på svøm.

Jeg smyger meg så jeg kom nære.

Det er som i en vakker drøm.

Hun ser seg rundt, men ser meg ikke,

opp av vannet den nakne kropp.

Fra mitt skjul kan jeg kikke,

hun er som en nyutsprunget knopp.

Stilt jeg lister meg tilbake
 til mitt hus og til min seng.

Jeg legger meg til å sove
 som om jeg lå i en kløvereng.

Når solen skinner opp jeg våkner,
 var det kun en ussel drøm?
Eller så jeg virkelig at min kjære
 la avgårde ut på svøm.