Når det gjelder det å ha en psykisk lidelse, er det alltid
godt å vite at man ikke er alene i verden. Når i tillegg noen av våre største
åndelige kjemper har lidd av samme sykdom (OCD) er det en trøst og gir håp om å
bekjempe plagen slik disse kjempene gjorde. For det viser seg at både Martin
Luther, John Bunyan og Therese av Lisieux led av OCD (tvangslidelse), men kom seg ut av det.
Luther slet med blasfemiske tanker og skrupuløsitet og angst:
Han slet med tanker om å ha begått synder og det hjalp ham ikke å gå til
skrifte. Ian Osborn skriver om
Luther i boka “Can christianity cure obsessive compulsive disorder”: “His whole
problem was unwanted thoughts: ideas, images, and urges that bolted into his
mind, attacking him, crucifying him. The harder he fought them, the stronger
they came back. Luther endured the severest of scruples, agonizing worries that
he had committed a minor sin….For more than a decade, Martin Luther suffered
from thoughts that flew into his mind and caused him panic. He suffered them
every day, perhaps even every waking hour. Whether he thought they were from
Satan or from his own diseased conscience, he recognized them as inappropriate.
He fought them with all his might, but they did not relent. Clearly, Luther
suffered from clinical obsessions.
Compulsions
are defined as excessive, repetitive acts that are performed I order to lessen
anxiety of obssesions. Luther confessed for six hours, then asked for more
time. He was threatened with corrective action unless he stopped. This was
compulsive confessing at its most severe.”
Luther slet med dette I årevis helt til han en dag leste Rom.1.17
«Den rettferdige skal leve ved tro» et vers som tidligere hadde gitt ham angst.
Plutselig gikk det opp for ham at rettferdighet var en gave fra Gud og at
rettferdighet blir gitt gjennom tro. Denne oppdagelsen snudde opp ned på
Luthers liv og helbredet ham fra OCD og sparket i gang reformasjonen. For å si
det litt flåsete; Spørsmålet som vi kan stille oss, er om Luther ikke hadde
hatt OCD, ville vi da ha hatt noen reformasjon?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar