Hjelpeløshet og tro

En av sidene ved å ha angst er en følelse av hjelpeløshet.  Det å være hjelpeløs høres negativt ut, men kan faktisk snues til noe positivt. Hjelpeløshet er i følge Bibelen en av kriteriene for å møte Gud. Jesaja 66.2 sier at «Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse som kjennes seg knust og som skjelver for mitt ord» Den som ikke vedkjenner seg sin egen hjelpeløshet vil kun ha sin egen kraft å leve i. Ole Hallesby skriver i sin bok « Fra bønnens verden» at det finnes to grunnleggende ting i bønnen. Det ene er hjelpeløshet og det andre er tro.

 Jeg vil si at hjelpeløshet er fundamentet for å tro og at tro er fundamentet for bønn. Hebreerbrevet sier i 11.6 at «Uten tro er det umulig å være til behag for Ham, for den som kommer til Gud må tro at Han er til og at Han er den som belønner dem som søker Ham med iver».

 Men en av grunnene til at vi strever slik med å tro er rett og slett at vi ikke har erkjent vår hjelpeløshet og vår avhengighet av Gud. I stedet strever vi i egen kraft med å prøve å opparbeide oss en følelse av tro. Når vi ydmyker oss for Gud og erkjenner vår hjelpeløshet innfor ham blir vår tro fundamentert på Gud nåde og Hans ord, ikke vår egen kraft.