Korset er en gåte og et mysterium. Å redegjøre for alt hva
korset og frelsesverket favner er overveldene. Det finnes mange sider ved
frelsesverket, og i teologiske kretser er det debatt rundt forskjellige syn på
frelsesverket. Du har for eksempel Christus victor synet, du har synet om Jesus
som vår stedfortreder, du har et syn som fokuserer på vår helbredelse og
gjenopprettelse, og enda flere. Men jeg tror at det riktige ikke er å sette disse
forskjellige syn opp mot hverandre. Flere av disse synene reflekterer bare
forskjellige fasetter av forsoningen. I noen artikler skal vi se på to av disse
fasettene. Jeg vil begynne med noe som jeg oppfatter som grunnleggende og som
alle andre fasetter avhenger av; Jesus som vår stedfortreder.
For å forstå frelsesverket og hvorfor Jesus måtte dø på
korset og hva det innebar må vi forstå følgende; «for alle har syndet og
mangler Guds ære.» (Rom.3.23) Gud skapte mennesket, men mennesket valgte å
bryte Guds bud og ble dermed skilt fra Ham. «Derfor, slik synden kom inn i
verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til
alle mennesker fordi de alle syndet» Vi var «uten håp og uten Gud i verden.
(Ef.2.12)
Gud er hellig og
rettferdig og tåler ikke synd. Rom. 1.18 sier at «Guds vrede blir åpenbart fra
Himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos mennesker som holder sannheten
nede i urettferdighet» og Rom.2.5 sier «Men ved din hardhet og ditt hjertes
ubotferdighet samler du deg opp vrede til vredens dag, den dag da Guds
rettferdige dom skal åpenbares.» Dette er menneskets fortvilte situasjon at det
er under Guds vrede og dom, og legg merke til det som sto i Rom. 2.5 det er
«Guds rettferdige dom»
Men Gud ønsket ikke å dømme mennesket fordi han også er
kjærlighet og elsker mennesket. Men dette er Guds dilemma. Hvordan kan han
frikjenne mennesket og erklære det rettferdig, og fortsatt selv være
rettferdig. Synden må jo få sin rettferdige dom og straff som vi nettopp så.
Det er her Jesus og korset kommer inn. Gud sender sin
enbårne sønn til jorden som sann Gud og sant menneske. Han er selv uten synd,
men velger å ta på seg verdens synder på korset. Joh.1.9 sier om Jesus at han
er «Guds Lam som bærer verdens synd». Den uskyldige og rettferdige Jesus velger
å ta på seg verdens synder. Han blir vår stedfortreder på korset og blir så ett
med vår synd at 2. Kor. 5.21 sier at han «som ikke visste av synd, har Han
gjort til synd for oss» Jesus blir på korset så ett med oss i vår synd at når
Gud skal straffe og dømme vår synd så rammer vreden og dommen Jesus. I Jesaja
profeteres det om Jesus at «Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust
for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle ha fred rammet Ham og ved
Hans sår har vi fått legedom(Jesaja 53.5) Videre står det i Jesajsa 53.8 at
«Ved trengsel og dom ble Han tatt bort. Men da Han ble revet bort fra de
levendes land hvem i Hans slektsledd var det som aktet på at Han ble rammet for
Mitt folks overtredelses skyld.»
Jesus blir altså vår
stedfortreder og tar vår plass under Guds vrede og dom for at vi skulle få
tilgivelse og bli rettferdige innfor Gud. Så på korset åpenbares både Guds
hellighet, rettferdighet og Hans kjærlighet. Hans hellighet og rettferdighet ved
at Jesus blir dømt, Hans kjærlighet ved at vi blir tilgitt og erklært
rettferdige for Gud. Rom.3.25-26 sier om Gud at «Ham har Gud stiIt synlig fram
for at Han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik
ville Gud vise sin rettferdighet…Men i vår tid ville Han vise sin
rettferdighet, både at Han selv er rettferdig, og at Han erklærer den
rettferdig som tror på Jesus.» og i 1. Joh.4. 9-10 står det at «Guds kjærlighet
ble åpenbart blant oss da Han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi
skulle ha liv ved Ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at
Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
At vi blir erklært rettferdige innebærer at vi kan stå
innfor Gud som om synden aldri har eksistert i våre liv. Alt som kreves av oss
er at vi tror på Jesus og hans frelsesverk for oss. «Vi skal få rettferdigheten
tilregnet når vi tror på Ham som reiste Jesus, vår Herre opp fra de døde, Han
som ble overgitt til døden for våre synder og ble oppreist for at vi skulle bli
rettferdige for Gud» (Rom.4.24-25)
Korset er i sannhet et mysterium: Paulus sier i 1. Kor.18
«For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir
frelst er det Guds kraft» og i 1. Kor.2. 1-2 sier han at «Da jeg kom til dere
brødre var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds
vitnesbyrd. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere
enn Jesus Kristus og Ham korsfestet.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar