"Silence"

På tirsdag var jeg og så Martin Scorseses film «Silence» om forfølgelse av kristne i Japan på 1600 tallet. Og om hvordan kristne ble torturert til de frasa seg troen eller drept om de ikke gjorde det. Det var en film som gjorde inntrykk av flere grunner. En av grunnene er at dette ikke er et fenomen som ikke eksisterer lenger. Faktisk så blir svært mange kristne forfulgt for sin tros skyld også i dag. Et annet aspekt, er hva med meg selv, hva ville jeg gjort om jeg ble utsatt for tortur eller truet med å bli drept for min tros skyld? Ville jeg holdt fast ved Jesus. Ville jeg holdt ut? Samtidig er det også en film om de som faktisk falt fra. Hva skjedde med dem? I filmen blir de kristne befalt å tråkke på et bilde av Kristus og på den måten frasi seg sin tro. Men hva som skjedde med mange av dem var at de fortsatte å tro til tross for at de ikke holdt ut torturen og at de tråkket på bilde av Kristus. En av de sterkeste scenen i filmen er avslutningscenen. Der ser vi en av de Jesuittprestene som hadde tråkket på bilde av Kristus for å unngå selv å bli torturert, men også for å forhindre at andre ble det. Han levde resten av sitt liv i Japan tilsynelatende som en frafallen, men i filmens siste scene når han er død og skal kremeres så ser vi at denne døde jesuittpresten faktisk sitter med et krusifiks i hendene. Han hadde aldri sluttet å tro til tross for at han ble tvunget til å tråkke på Kristusbilde.