Er livet en stadig voksende tilstand av framgang og velvære?

I Bibelgruppen jeg går i leste vi nylig 3. Johannesbrev. Jeg har en Bibelutgave som heter «Bibelen Guds Ord studieutgave» hvor det står kommentarer til Bibelversene. I v. 2 i 3.Joh. står det «Du elskede! Jeg ber om at du må ha framgang i alle ting, og være ved god helse, slik som også din sjel har det godt.» I kommentaren til dette verset står det blant annet følgende; «Det viser klart at i Guds øyne er det å ha det godt og ha framgang ikke et flyktig øyeblikks fenomen, men en stadig voksende tilstand av framgang og velvære. Dette gjelder på alle områder av livet – åndelig, fysisk følelsesmessig og materielt». Jeg reagerte umiddelbart på dette. Dette er ikke annet enn klassisk trosforkynnelse som ikke tar høyde for livet og livets foranderlighet. For er det noe her i verden som er sikker så er det at livet forandrer seg og er usikkert. Det kan være sykdom, fysisk eller psykisk som rammer oss eller vi kan miste en av våre kjære og det kan være at vi må gjennom en svært krevende sorgprosses for å komme videre i livet. Eller hva med kristne som forfølges for sin tros skyld? Da blir det i mine øyne for lettvint å snakke om at livet skal være en «stadig voksende tilstand av framgang og velvære» som det står i kommentaren. I mitt liv er det i hvertfall ikke slik at livet har beveget seg i en rett linje oppover. Det har vært et liv med fremgang, men også med nedturer forårsaket av perioder med angst. Det har i perioder gått oppover, men i andre perioder nedover, og jeg tror ikke at det skyldes mangel på tro, men har å gjøre med livets omskiftelighet. Der fleste av oss vil før eller siden oppleve sykdom eller å miste noen vi er glad i . Å hevde at livet skal være en «vedvarende tilstand av framgang og velvære» gir et falskt bilde av livet vi lever her på jorden. Å leve i tro på noe slikt gjør dessuten at vi ikke er forberedt på livets vanskeligheter som før eller siden vil ramme oss. Selvfølgelig har vi lov til å be om Guds velsignelse over våre liv, men vi må også ta inn over oss at vi lever i en ufullkommen og fallen verden hvor vonde ting skjer også med gode mennesker. Rom. 8.35 og 37 sier: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, angst forfølgelse, hungersnød, nakenhet far eller sverd...Men i alt dette skal vi mer enn seire ved Ham som elsker oss.»