Angsten og livets gleder.

Jeg lever med angst. Men jeg har lært meg å leve med den. Jeg har akseptert livet slik det er. At jeg høyst sannsynlig må leve med denne angsten resten av mitt liv. Men det betyr ikke at mitt liv ikke er rikt. Jeg har også mange gleder i mitt liv. Troen på Jesus er bærebjelken i mitt liv. Jeg har de nærmeste rundt meg som jeg setter uendelig stor pris på. Jeg kan glede meg over god musikk, litteratur og kunst. Et område som jeg har hatt stor glede av før, men som har kommet litt i bakgrunnen er det å gå tur. Jeg har dessverre hatt det slik de siste årene at jeg ofte har fått angst når jeg har gått på tur, noe som har gjort at jeg ikke har vært like mye ute i skog og mark som jeg pleide før. I mange år var det å gå tur i skogen og på fjellet en av de store gledene i mitt liv. Den lengste turen jeg har gått varte i 4 uker. Jeg startet ved Hamar og gikk over Hedemarksvidda, Ringebufjell og Rondane. Jeg startet turen i slutten av august og gikk nordover i 4 uker. Dermed så gikk jeg høsten i møte og opplevde flottere og flottere høstfarger jo lenger nord jeg kom. Den turen er en av de fineste opplevelsene i mitt liv. Jeg har et ønske om å ta tilbake denne gleden ved å være ute i naturen. Når man har angst er en av løsningene å eksponere seg for det man har angst for. I denne sammenheng innebærer det å gå på tur til tross for angsten. Kanskje vil det på sikt føre til at angsten om den ikke forsvinner, blir til å leve med også når jeg går tur i skogen. Jeg har allerede gått et par turer i det siste uten å være plaget med så mye angst som tidligere. Nå går vi våren i møte og jeg håper å kunne bruke mer tid på å gå turer i marka og å kunne glede meg over det.