Snaufjellet gir utsyn,
kilometer på kilometer
av vidder i alle himmelretninger.
Små og store vann ligger som
kastet ut over vidda.
Snaufjellet åpner sjelen
for naturens stillheten,
bare brutt av vinden
som tar tak og
blåser i min jakke.
Denne stillheten er noe mer
enn bare fravær av lyd
den trenger inn i sjelen,
og gir fornemmelsen av
noe mer og noe større
en det jeg kan se og høre
med mine sanser.
Stillheten taler om
snaufjellets Skaper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar