Fjellbjørkeskogen er annerledes,
små krokete trær med sort lav
hengene ned fra grenene.
Stien leder oss fram
gjennom fjellbjørkeskogen.
Over myrer og fossende bekker,
helt til vi når målet for vår tur,
oppe i snaufjellet hvor bjørka ikke
kan vokse,
fjellvannet. Ørretvannet.
I spenning setter vi fra oss sekkene
og monterer våre fiskestenger.
Det første kastet blir gjort,
en stille bris lager krusninger i
vannet.
Ikke noe reaksjon på vårt første
kast.
Vi kaster igjen og sluken tar vannet
med et plask,
midt ute i vannet. Der sitter den, adrenalinet fosser ut i kroppen,
spenningen er til å ta og føle på.
Noen minutter går, så ligger den der
i lyngen,
en halvkilos ørret. Kan man ha det
bedre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar