Angst

Som de fleste av bloggens lesere vet sliter jeg med angst. ;Men hvor kommer så denne angsten fra, hvorfor har jeg blitt rammet av dette? Det kan nok ha flere årsaker. En av dem kan ha med med min barndom og oppvekst å gjøre. Den var til tider preget av angst og utrygghet. I tillegg har jeg nok et følsomt sinn. Men problemet er at å vite dette hjelper meg lite med angsten i dag. Det er greit å vite hvor angsten kommer fra, men det jeg trenger er hjelp til å takle angsten slik den er i dag. En god måte å møte angsten på er å skrive om den. Å løfte den frem i lyset er med på å ufarliggjøre den, selv om det ikke tar bort angsten. 

Noe som kan være med på å svekke angsten og dens makt i mitt liv er å eksponere meg for det jeg har angst for, og forbli der til angsten avtar i styrke. Dette kan være svært vanskelig og utfordrende, og krever bevisst å jobbe med angsten. Her har jeg fortsatt en lang vei å gå. Noe som også kan være med å svekke angstens makt og innflytelse på mitt liv er bønn. Noe som er svært populært for tiden er mindfulness. Det brukes til å behandle både det ene og det andre, også angst. For meg er det mer naturlig med bønn. 

Sentrerende bønn, eller stille bønn som det også kalles er et godt kristent alternativ til mindfulness. I sentrerende bønn så velger du deg et bønneord. For eksempel Jesus, fred, hvile eller et annet ord du finner naturlig. Så setter du deg ned i stillhet innfor Gud. Du skal ikke gjenta bønneordet hele tiden som et mantra, men når din oppmerksomhet blir dratt vekk fra stillheten innfor Gud så vender du tilbake oppmerksomheten til Gud ved å bruke dette bønneordet.

 Men til tross for disse hjelpemidlene er det også en hjelp i å faktisk akseptere at angsten er der og sannsynligvis vil være der i i fremtiden. Det svekker angsten å akseptere den i stedet for å slåss mot den for å prøve å få den til å forsvinne. Dypest sett er det viktigste for meg å vite at jeg er i Herrens hender, og at der er jeg trygg også når angsten herjer og Gud føles langt borte.