Stillhet.

Ignatius som regnes blant de apostoliske fedrene, skrev syv brev mens han som romersk fange ble ført fra Antiokia til Roma for å lide martyrdøden. Blant annet skrev han et brev til menigheten i Magnesia, hvor han skriver følgende om Jesus; «Han er det ord som gikk ut fra stillheten.» Denne stillheten som Ignatius skriver om kan vi få erfare, for stillhet er ikke bare fravær av lyd, det er også nærvær av Gud. Ignatius beskriver for oss stillhetens opphav hos Gud. Derfor ser vi flere vers i Bibelen leder oss i retningen av stillhet. I 1.Kongebok 19.11-13 leser vi; «Da sa Herren. «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn!» Og se Herren gikk forbi. Foran ham for en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. Da Elia hørte den dro han kappen for ansiktet...» Herren var ikke å finne i det store og spektakulære,men en stille susing. Det kan kreve varsomhet og stillhet for å oppdage Gud i vår midte.

 I Jesaja 30.15 leser vi; «I stillhet og tillit skal deres styrke være» Salme 37.7 sier; «Vær stille for Herren og vent på ham.» Det kanskje vakreste bilde på å være i stillhet innfor Gud finner vi i Salme 131.1-2 ; «Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg gir meg ikke av med slikt som er for stort og underfullt for meg. Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg» Legg merke til det David skriver her; «Jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille. Det er med andre ord vår oppgave å gjøre vår sjel stille. Men vi blir ikke stille gjennom store kraftanstrengelser, tvert i mot, stillheten i Davids sjel ble mulig fordi han ydmyket seg for Gud slik vi ser i vers 1.

 I NT ser vi at Jesus selv ofte trakk seg bort til øde og ensomme steder og det er vel sannsynlig at noe av det han søkte der var nettopp stillheten. I historien om Marta og Maria ser vi hvordan Maria setter seg stille ned ved Herrens føtter og lytter til ham. Å lytte innebærer stillhet, og Herren sier om Maria at hun har valgt den gode del. Å sitte i stillhet og lytte til Gud er den gode del som vi har mulighet til å velge. Å gå inn i stillhet for å møte Gud der krever noe av oss. Vi må sette av tid til stillhet og vi må stole på at Gud vil møte oss der. Bibelen sier at det er i stillhet og tillit at vår styrke skal være. Vi må gå inn i stillheten med en tillit til at Gud vi møte oss kanskje ikke i det voldsomme og spektakulære, men som en stille susing.