Å leve med angst.

Det å leve med kronisk sykdom, for meg vil det si en angstlidelse, er noe som påvirker livet på så mange måter. Det er lett å se på det som bare negativt. Men det å leve med angst gjør også at jeg blir mer avhengig av Gud for å takle hverdagen. Det å ta tid i stillhet hos Gud, og leve i hans nærhet blir viktigere for å kunne takle hverdagen som ofte er preget av angsten. Dette er på mange måter en positiv bivirkning av det å ha angst. Nå skal jeg ikke bagatellisere bort det å lide av angst. For det er ingen tvil om at det på mange måter hemmer min livsutfoldelse. Men det gjelder å se muligheter i det umulige. Uten angsten ville jeg neppe ha skrevet dikt, jeg ville ikke ha tegnet og malt, og jeg ville ikke ha følt meg så avhengig av Gud i hverdagen. Jeg føler at livet har mening og innhold, og gleder meg til hver ny dag som er full av nye muligheter. Så får angsten bare være der, og så får jeg bare gjennomleve den når den dukker opp, og prøve og ikke la den definere hele mitt liv og hvem jeg er. Jeg er så mye mer enn bare angsten, slik det er for alle som lever med kronisk sykdom. De er så mye mer enn bare sykdommen