Samvittigheten.

En del av min angstlidelse er skrupuløsitet, det vil si at jeg har en overfølsom samvittighet. Dette kan være svært vanskelig å forholde seg til i blant. Følelsen av å ha gjort noe galt kan være sterk og vare lenge. Derfor er det veldig godt å lese noe inne i mellom som kan bidra til å se ting i perspektiv når det gjelder dette. Følgende leste jeg i boka «Invitation to love» av Thomas Keating: «Sann skyld er å forstå at du har handlet i mot din samvittighet, det vil si, at du har handlet i mot hva du tror er rett. Følelsen av skyld advarer deg «Hei, du har gått i mot dine prinsipper.» Så fort du angrer din feil og sier «Min Gud, tilgi meg,» skulle du glemme det. Skyldfølelser som varer mer enn et halt minutt er nevrotiske. Gjennomtrengende, forlengede og lammende skyld er et resultat av superegoet i virksomhet. Det er en følelsesmessig dom om hva som er rett og galt, ikke en sann dom fra samvittigheten. Nevrotisk stolthet sier, «Se hva du har gjort! Du er er elendig!» Den anklager oss ikke bare å ha gjort noe galt i en spesiell sak, men at vi er totalt verdiløse. Når vi ikke når opp til vårt selvbilde, vil vår stolthet bringe en dom som erklærer oss skyldige, og på feilaktig grunnlag projisere dommen slik at vi tror at den kommer fra Gud. I mellomtiden sier Gud «Det er ikke noe alvorlig galt med deg. Alle gjør feil. Glem det» Eller «Jeg tilgir deg. Hvorfor tilgir du ikke deg selv?»(Min oversettelse)