Dannelse er et ord vi ikke bruker så
mye lenger. Når jeg bruker det ordet så tenker jeg ikke på i den
betydning at vi har god oppdragelse. Jeg tenker på det slik det
defineres på Wikipedia; «Dannelse betyr vanligvis en persons sett
av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det
tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint.» Dannelse
handler om blant annet å ta til seg det som regnes som det ypperste
inne musikk, litteratur, kunst og kultur i vår historie. Å være
dannet i denne konteksten krever noe av oss.
Det krever at vi bruker tid på å lese
de største forfatterne i vår kultur, lyttet til de største
komponistene og tar til oss det som regnes som den største kunsten.
Ofte vil vi hvis vi gjør dette endre vår oppfatning av mye av vår
samtids kunst, musikk litteratur og kultur forøvrig. Mye av vår
største musikk, kunst, litteratur og kultur gjennom historien er
blitt til i en kristen kontekst. Dagens kultur er en
postkristenkultur noe som gjenspeiles i både musikk, litteratur,
kunst og kulturen forøvrig. Å bli dannet slik jeg her har beskrevet
gjør det mulig for oss å vurdere samtidens kulturelle utrykk på en
bedre måte, og vi vil oppleve at mye av den faller gjennom
sammenlignet med de største kulturbærerne i vår historie. Det å
være en kristen gir oss mye større mulighet for å forstå mye av
våre største kulturelle skatter. For eksempel Rembrandts bilde «Den
fortapte sønn vender hjem» kan kun forståes hvis man har kjennskap
til bibelteksten som ligger til grunn for bildet. Som kristen vil man
forstå bildet på et mye dypere plan enn en som ikke er kristen. Og
bildet vil tale mye sterkere til oss en til en ikke kristen. Og slik
er det med veldig mye av de kulturelle utrykk vi finner i vår
kulturhistorie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar