Mennesket som religiøst vesen

Vi mennesker er uhelbredelig religiøse vesener. Vi tenker kanskje at vi hvis vi avviser Gud så tenker vi selv og velger selv våre liv slik vil ha dem, men uansett vil vi alltid ha en eller annen basis som vi bygger våre liv på som da ikke er annet enn en gudserstatning. Nancy Pearcey sier i boka «Total truth» at « Mennesket er ..religiøse vesener, skapt til å være i fellesskap med Gud – og hvis de avviser Gud så stopper de ikke å være religiøse, de finner bare et annet ... prinsipp som de baserer sitt liv på. Ofte vil denne avguden være noe konkret, som finansiell sikkerhet eller yrkesmessig suksess; i andre tilfeller kan det være en ideologi eller en tro som er en erstatning for religion.»(min oversettelse) Et ekstremt eksempel er Nord Korea som avviser religion, men er kanskje det mest religiøse landet i verden hvor man dyrker sin leder som en gud. Gudserstatningen er kanskje ikke alltid så åpenbar, men et eller annet system man baserer sitt liv på, ofte er man ikke bevisst på det selv, 

Nancy Pearcey sier at «Ett hvert tanke system begynner med et endelig prinsipp. Hvis det ikke begynner med Gud så vill det begynne med en eller annen dimensjon i skapelsen.. det materielle, det spirituelle, det biologiske, det empiriske eller hva som helst annet. Et eller annet aspekt av skapelsen vil bli gjort absolutt eller satt frem som grunnen og kilden til alt annet – den uårsakede årsak, det selveksisterende. For å bruke et religiøst språk, dette endelige prinsippet fungerer som det gudommelige hvis vi definerer det ordet som å være den ene tingen som alt annet avhenger av for sin eksistens. Dette utgangspunktet må aksepteres ved tro ikke ved tidligere tenkning»

Videre så sier hun; «I denne forstand kan vi si at et hvert alternativ til kristendommen er en religion. Det behøver ikke å involvere ritualer eler gudstjenester, allikevel så identifiserer den et prinsipp eller kraft i skapelsen som det selveksisterende årsak til alt annet.»(min oversettelse) Så det store spørsmålet er hvorfor vi vil nøye oss med en gudserstatning når vi kunne ha Gud selv i våre liv. Hvorfor er vi villig til å akseptere et surrogat når vi kunne ha «the real thing». Det er noe vi alle bør reflektere over. Muligheten for å komme inn i et fellesskap med den levende Gud er mulig for oss alle. Jesus kom for å åpne opp veien for oss slik at vi kan komme inn i et fellesskap med Gud. Ved at han selv døde for oss og bar våre synder har han åpnet veien til Gud vår far. Joh.3.16 sier; « For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.»