Skrupuløsitet.

Jeg har tidligere skrevet om skrupuløsitet som en del av min angstlidelse (OCD). Skrupuløsitet er å ha en overdreven og ofte feilplassert skyldfølelse. Torborg Aalen Leenderts sier i boken «Når glassflaten brister at «Mange tror at det er Guds stemme de hører når de kjenner anklagen og fordømmelsen i sitt hjerte. Slik er det ikke. Et av navnene på Den Hellige Ånd er livgiveren. Anklagen setter ingen fri. Den låser og binder. Erkjennelsen derimot, gjør det mulig å se i øynene det som har vært galt

 Skrupuløsiteten har gitt meg mange problemer hvor jeg får skyldfølelse for detaljer og småting som vokser ut av alle proposjoner. Torborg Aalen Leenderts sier «Det amerikanske psykologekteparet Hal og Sidra Stone har skrevet en bøk som heter Din indre kritiker … Her viser forfatterne hvordan svært mange mennesker plages av en streng indre kritiker som stadig bebreider og anklager dem. Faktisk strekker man aldri til. Forbedrer man seg på ett område, hugger kritikeren løs på et annet. Kritikeren er spesialist på alle ens såre punkter – fra a til å….Den indre kritikeren kan lett forveksles med samvittigheten. Den høres så overbevisende ut at man tror det er sannheten med stor S man hører. Men det er det ikke…. I Bibelen er det djevelen som fremstår som anklager. Den onde spiller på skamfølelsen vår, slik den indre kritikeren gjør: Vi blir aldri bra nok og strekker aldri til. Jo mer vi lytter til slike stemmer, jo mindre blir vi som mennesker. Å erkjenne det gale vi har gjort, derimot, fører til at vi vokser som mennesker»

For eksempel så hadde jeg en sak jeg fikk skyldfølelse for, og som jeg ba Gud om tilgivelse for uten at det løste saken. Jeg prøvde å ignorere det hele, men ble ikke kvitt skyldfølelsen og usikkkerheten. Det var først da jeg inviterte Gud inn i dette problemet at ting begynte å skje og skyldfølelsen forsvant. Ole Hallesby sier i sin bok «Fra bønnens verden» at «Bønn er å lukke Jesus inn» Videre sier han at «Å be er intet mer innviklet enn dette å lukke opp så Jesus får komme inn til vår nød og bruke sine krefter».  Det var å slippe Jesus inn som hjalp meg med det jeg slet med.

 Alt for ofte går vi rundt med problemene våre og grubler over hvordan vi skal få løst dem. Hvis vi i stedet hadde begynt å slippe Jesus inn, ja rett og slett invitere Jesus inn i disse rommene i våre liv hvor vi sliter, så tror jeg mye vil bli annerledes for oss. Torborg Aalen Leenderts sier i boken «Når glassflaten brister at «Det vi trenger Guds hjelp til, er ikke flukten bort fra oss selv, men tvert imot å erkjenne hva vår livsvirkelighet faktisk rommer – og så lukke Gud inn i denne virkelighet.»