Å tjene på en god måte.

Hvordan kan vi tjene Gud på en god måte? Ofte har vi latt det å tjene Gud være det primære i våre liv. Men hvis vi skal ha Jesus som forbilde, så ser vi at han har sin identitet i barnekåret, ikke i tjenerrollen. «Det er som sønn – ikke som tjener – han har sin forankring. Alt han sa og gjorde sprang ut av denne relasjonen. Fundamentet for hele hans oppdrag var kjærlighetsforholdet til sin Abba. Alt begynner og slutter her» (Torborg Aalen Leenderts, «Når glassflaten brister» s. 365) Skal vi tjene Gud på en god måte, og på en måte hvor vi ikke sliter oss ut, må også vi ha vårt fundament og vår identitet i barnekåret, ikke i tjenerrollen. I barnekåret er vi mottakere, vi mottar nåde, kjærlighet og omsorg fra Gud vår far. Først da er vi rede til å tjene. «Det er vissheten om å være elsket, som danner grunnlaget for å kunne tjene med glede. Man må ha mottatt før man kan gi videre» » (Torborg Aalen Leenderts, «Når glassflaten brister» s. 365)

 Vi trenger å ha vår identitet i kjærlighetsforholdet til Gud ikke i en prestasjonsidentitet hvis vi skal tjene Gud på en god måte. I lignelsen om den fortapte sønn, ser vi hvordan den eldste sønnen har sin identitet i tjenerrollen ikke i barnekåret. Derfor klarer han ikke å glede seg når den fortapte sønnen kommer hjem og det blir stelt i stand en fest for ham. Den fortapte sønnen derimot hadde ingenting vise til når det gjaldt det å tjene, i stedet ble han mottaker av farens tilgivelse, kjærlighet og glede.

Ved siden av dette kan vi også oppleve å ha f. eks. helsemessige begrensninger som gjør at vi må sette grenser for hvor mye vi orker å tjene, eller hvordan vi tjener Gud. Det gjelder å forsone seg med livet slik det faktisk er, og ikke sammenligne seg med andre. «Vi har intet kall til å slite oss ut. Jesu invitasjon om å følge ham rommer også en innbydelse til å hvile» » (Torborg Aalen Leenderts, «Når glassflaten brister» s. 371)